Nå er jeg midt inn i "fotouka" mi, der jeg har vel ei uka hvor jeg verken skal på jobb eller har noen avtaler som må følges opp. Etter turen til Theisendammen sist søndag, dro jeg til Hammervatnet mandag formiddag. Der har nemlig ei vannrikse holdt til de siste par ukene.
Dette er en art som både er uvanlig i Trøndelag, og er dessuten ikke lett å få sett. Som regel sitter den godt skjult i den tette vegetasjonen og synger.
Individet ved Hammervatnet var ikke mer smart enn andre. Medbrakt lyd på boks gjorde susen. Vannriksehannen kom stormende mot fugletårnet. Men, hvor var "konkurrenten"? Ikke lett for ei vannrikse å forstå at lyden kom fra spilleren i åpninga flere meter over bakken.
Resultatet ble at den ofte gjemte seg under tårnet, lettere "skremt" av den usynlige rivalen. Etter hvert luktet den nok lunta. Da fikk jeg et par situasjoner hvor det ble noen bilder med D700'n påmontert 500'ern.
Du verden for en opplevelse! Litt av en spesiell fugl dette. Har faktisk sett den godt bare en gang tidligere, midt på 70-tallet! Det hører med til historien at to andre var innom samtidig, folk på gjennomreise. De fikk også med seg "godbiten" som denne vannriksa er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar