tirsdag 19. november 2019

Berger beveren med nedtappet Theisendam?


Ekorn 1


Ekorn 2


Skjære


Frost og snø 1


Frost og snø 2


Bekken mellom Baklidammen og Theisendammen


Tørrlagt men ny beverhytte med vinterforråd 1


Tørrlagt men ny beverhytte med vinterforråd 2


Beverspor 1


Beverspor 2


Beverspor 3


Beverspor 4


Theisendammen 1


Theisendammen 2


Theisendammen 3


Infoskilt om hva som gjøres


Utbedringer på demningen


Gracemaskin ned for demningen


Bevergnag fra tidligere i høst


Gamle lerketrær ved turstien


Kveld over nedtappa Theisendam


Lørdag gikk turen til Theisendammen i Trondheim,
for bl.a. å se hvordan dammen ser ut nå som den er tappet ned igjen.

Og, ikke minst for å sjekke om det har vært 
noen nylig aktivitet rundt den tørrlagte og nybygde beverhytta, 
for familien på tre individer ved denne dammen.

Det var et trist syn som møtte meg,
etter først å ha tatt et par nærbilder av et ekorn og snø- og rimdekte trær
i området nærmest parkeringa ved Ferista.

Beverhytta lå nå 20 - 30 meter fra en liten bekk, 
i bunnen av det som tidligere var vannspeilet i denne dammen.
Vinterforrådet av kvist og greiner lå tørrlagt og vil ikke fungere som vintermat.

Det eneste som gledet, var ferske spor etter bever, rundt hytta og ned til bekken.
Det tyder på at det fortsatt er liv i beveren og at den prøver å overleve i denne tørrlagte hytta.

Jeg fatter ikke hvor Miljøenheten i Trondheim kommune har vært, 
når de tillot å gjøre et slikt inngrep i denne dammen på denne tida av året!
Dette er ikke god miljøpolitikk, og slettes ikke en by som Trondheim verdig!

Så vil bare tida vise om det vil være levelig for de tre beverne ved Theisendammen
både resten av vinteren og til våren.

Vi er nok flere som vil følge med på dette de neste månedene.

mandag 18. november 2019

Første møte med den frøspisende konglebiten
































































En av de største finkefuglene, og på størrelse med en liten trost,
konglebiten har opptrådt i store antall i landet vårt de siste ukene.

Denne arten foretrekker rognebær eller andre treslag med bær og frø.
I motsetning til sidensvanen som spiser fruktkjøttet på rognebærene,
spytter konglebitene ut dette og svelger hovedsakelig bare frøene inne i bæret.

Jeg har vært på leiting etter konglebiter i flere uker, uten å finne dem.
Sist lørdag ettermiddag, og like før lyset ga seg for dagen, lyktes jeg!

Ved Theisendammen i Bymarka i Trondheim fikk jeg
nærkontakt med en flokk på sju individer.
De var slettes ikke skvetne, og lot meg komme på kloss hold,
der de tok for seg av de siste rognebærene på et par trær.

Typisk for konglebitene er at de lar seg betrakte på nært hold.
Noen ganger måtte jeg rygge litt da fuglene var innenfor nærgrensa på objektivet.

Alle de sju individene jeg fikk sett, og noen av dem fotografert på kloss hold,
var enten hunnfugler eller unge hanner.
Fargene i fjærdrakten er nemlig ganske så like hos disse to.
Voksne hanner derimot kan skilte med knallrøde farger.

Det hører med til historien at jeg var tilbake samme sted dagen etter,
i et litt bedre lys og i håp om noen flere bilder
av disse sjeldne og næringstrekkende fuglene.
Da var det selvsagt ingen konglebiter å se ved Theisendammen...

søndag 17. november 2019

Stilstudie i sangsvanenes "Take Off"














































Sangsvanene er tilbake etter sommeren!

Om sommeren er det ingen sangsvaner å se på Skatval.
Da er alle dratt nordover, til hekkeplasser gjerne langt fra folk.

Nå om vinteren vender de tilbake, og finner mye mat på stubbåkrene rundt i bygda vår.
Det gir mange muligheter for bilder av disse store og vakre fuglene.

Forleden dag, rett før sola gikk ned, fikk jeg tatt noen bilder
som jeg hadde sett for meg i lengre tid.

Tre sangsvaner, en hvit og to grå årsunger,
holdt til i vannspeilet nede i fjæra og ikke langt fra land.
Jeg gikk rolig ned i fjæra, bøyde meg ned, satt helt rolig
og fikk sangsvanene slik jeg ønsket.

Da skjedde det! Sangsvanene startet på "Take Off",
og jeg fikk tatt bilder av hele situasjonen.
Slike store fugler trenger litt plass før de letter,
og må få opp farten med baksende vinger
mens de springer bortover vannflata.

Den ene ungen hang litt etter, og vises dermed ikke på de fleste bildene.
Men, alle tre kom seg trygt opp i lufta, og fløy videre.