Fossekall på isen ved Hovdevatnet

 

Fossekall på isen på Hovdevatnet (Bilde 1 - 7)

Fossekall i Hovdeelva

Fossekal i Voldaelva (Bilde 9 - 11)

Under vinterferien på Sunnmøre i forrige uke fikk jeg tatt noen nye bilder av fossekallen, vår nasjonalfugl.

Mildværet gjorde at isen var i ferd med å brytes opp ved Hovdevatnet i Ørsta.

I løpet av de dagene vi var der, ble det flere og flere råker i isen, 

mer enn nok til at fossekallen kunne dukke under 

for å finne små larver på bunnen av det grunne vatnet.

Selv om jeg ikke kom på ultranært hold av vår nasjonalfugl, 

var det likevel flott å få fuglen i dette miljøet med linjer og store kontraster.

Det første bildet i denne serien er da også et monokromt bilde, i svarthvitt.

Fossekallen tok en snarvisitt litt ned i Hovdeelva ned for selve Hovdevatnet.

Der rakk jeg bare ett bilde av den, før den returnerte til isråkene.

I Volda renner elva ut i fjorden midt i byen. Også der kom jeg over en fossekall, 

og fikk noen bilder av den før den fløy videre oppover elva.

Storspover og andre vårlige motiver fra Runde

 

Storspove (Bilde 1 - 6)

Gråhegre

Gråmåke (Bilde 8 - 9)

Gråmåker og svartbak

Stokkand par

Kråke (Bilde 12 - 13)

Steinkobbe

Villsau

Mot Rundebrua

Fjæra på østsida

"Rundetreet"

Goksøyr

Steiner i fjæra

Stein og bølger

Steiner i fjæra ved Goksøyr

Mot Fosnavåg

I vinterferien i forrige uke holdt vi til i huset vårt i Ørsta. Dermed ble det noen turer rundt på Sunnmøre, og med litt fotografering. To ganger i løpet av uka var vi innom fugleøya Runde sør for Ålesund.

Der holdt blant annet 12 storspover til ned mot fjæra, noe de hadde gjort i hele vinter. Overvintrende småflokker med storspove og andre vadere er ikke uvanlig langs kysten. Også i fjor kom vi over en flokk med storspover på Runde.

Gråmåker, svartbak, kråker og stokkender er også fast inventar i fjæreområdene på Runde om vinteren. Den ene dagen blåste det kraftig, noe som gjorde at fuglene krøp litt tettere sammen i fjæra. Selv gråhegra krøp godt sammen mot vinden der den stod på en stein.

For første gang fikk jeg et par bilder av en av fire steinkobber jeg kom over ikke langt fra land. Denne steinkobba hadde krøpet opp på en stein, og nærmest vugget litt fram og tilbake før floa tok steinen.

Landskapet på Runde er alltid spennende å fotografere, enten det dreier seg om bølger som slår inn mot land eller litt større steiner ned mot fjæra. "Rundetreet" er nærmest blitt et fast motiv som jeg ofte fotograferer.

Det ble mange møter med kjernebiteren på Skatval i 2019 og 2020

 

Jeg har tidligere denne vinteren vist bilder av kjernebitere som har vært innom foringa vår ved Dregsetsve på Skatval. Så langt har det dreid seg om to individer.

Her har jeg satt sammen en serie med bilder av kjernebitere, alle tatt enten i 2019 eller i 2020.

Som det går fram av flere bilder, ble de tatt ikke bare på vinters tid.

Særlig våren og forsommeren i fjor hadde vi hyppige besøk av kjernebitere.

Av den grunn fortsatte vi å fore med solsikkefrø.

Om kjernebiterne hekker i nærheten, vet vi ikke.

Sannsynligheten for det er rimelig stor.

For, dette er en art som har økt i antall i Trøndelag de siste årene.

Legg forøvrig merke til ulik farge på nebbet på kjernebiterne jeg viser her.

I sommerhalvåret er nebbet blåaktig, mens det om vinteren er mye lysere, nærmest gulaktig.

Ingen andre finkefugler kan måle seg med kjernebiterens nebb, både i størrelse og styrke.

Kjernebitere trives best i litt åpne skoger, gjerne varmekjære storvokste trær.

Reiret legges i ei greinkløft høyt oppe i trærne.