Kunstig fuglerikt ved Nedre Leirfoss i Nidelva, 24.02.2026

Sangsvaner

Toppender

Brunnakker

Stokkender

Gråmåker, i all hovedsak yngre individer

Sist tirsdag (24. februar) rakk jeg også en tur innom Nedre Leirfoss i Nidelva i Trondheim. Dette området er blant annet kjent for store ansamlinger av måker og ender særlig i vintersesongen. Mye av årsaken til det skyldes regelmessig og mye fôring fra mange besøkende.

I det fine vinterværet var det blant annet flere sangsvaner, både voksne og fjorårsunger, som holdt til like ved der det går an å komme helt ned til elvekanten. To toppender og til sammen fire brunnakker holdt også til i det samme området. 

Mest tallrik var de mange stokkendene, minst 200 individer, og store mengder med måker, i all hovedsak unge og halvvoksne gråmåker. Det må minst ha vært 200 måker der denne dagen.

De mange måkene og endene ventet nok på at noen skulle komme med mat. Det varte og rakk før en "matbil" dukket opp. Denne parkerte et stykke unna, men da vedkommende kom ut med et par større bærenettet med fuglemat, ble det reaksjon hos endene og måkene. De lettet fra elvekanten og fløy mot vedkommende som bød på noe å spise. Noen minutter seinere fløy de tilbake, etter å ha fått noe "menneskemat" å spise, eller forhåpentlig mat som er godt egnet for måker og ender om vinteren.

Hvor riktig og sunt en slik utpreget mating som det som hver vinter skjer ved Nedre Leirfoss, og som gjør at antall fugler tett sammen i dette området er, vet jeg ikke. Blir fuglene fôret med riktig mat, og hva med smitte når så mange individer lever tett sammen i vinterkulda? 

Jeg er sterkt i tvil om dette er riktig måte å hjelpe fuglene på. Etter å ha vært innom mange fugleområder i både Australia og på New Zealand de siste månedene, og sett hva som gjøres der, må jeg innrømme at måten de har taklet dette på, kanskje er mer riktig enn hos oss. For ved mange fugleområder i de to nevnte landene var det plakater som tydelig formidlet at i disse områdene var det ikke tillatt å fôre fugler, av hensyn nettopp til fuglene. 

Nå må jeg innrømme at jeg sitter litt i "glasshus". Selv har vi en fôringsplass for småfugler der vi bor på Skatval, hvor jeg legger ut alt fra solsikkefrø, meiseboller, havre og av og til noe brødmat (grovbrød). Også ved vår fôringsplass kan det til tider være mange fugler samlet på en gang.

Fra Vikelva på Ranheim og Ringve botaniske hage i fint vintervær, 24.02.2026

Fra Nedre del av Vikelva på Ranheim

Rundt 200 stokkender holdt til ved de åpne partiene helt ned mot utløpet av Vikelva.

Ei av flere kråker ved nedre del av Vikelva

Fra Ringvedammen ved Ringve botaniske hage i Trondheim

Svartmeis

Blåmeis

Kjøttmeis

Flotte vinterstemninger ved øvre del av Vikelva 

Sist tirsdag rakk jeg også innom noen steder i Trondheim. Først gikk turen til utløpet av Vikelva på Ranheim. Der var det vinterlige forhold med mye is og lite åpent og rennende vann å boltre seg i for endene. Dermed var de rundt 200 stokkendene samlet i og ved denne råken i elva. I tillegg fant jeg bare noen kråker. Denne biotopen er kjent for også å by på flere andre arter. De dukker nok opp når det våres om ikke lenge.

Deretter tok jeg turen innom Ringve botniske hage og Ringvedammen. Også denne våtmarken var helt tilfrosset, noe jeg regnet med. Jeg hadde håpet å finne noen ekorn i parken, men fant ingen. Bare noen småfugler lot seg lokke fram ved en fôringsplass i skogen.

Det tredje stedet jeg tok turen innom var faktisk også Vikelva, men da i andre enden av denne lille elva. Vikelva renner fra Jonsvatnet og ut i fjorden på Ranheim. Ikke langt unna Jonsvatnet var elva delvis åpen, og bød på noen vakre vinterstemninger med siste rest av sollys denne kalde vinterdagen. Jeg hadde håpet på fossekall, men så ingen. i ettertid har jeg hørt at de er mest aktive i ei råk enda nærmere Jonsvatnet. 

Oterne var på plass i fjæra på Skatval også sist mandag, 23.02.2026

Oter 1 - To otere ytterst i steinura

Oter 2 - To andre otere enda litt lenger ute, den ene med en større fisk

Oter 3 - To otere på veg inn til ura de hver i (antagelig de samme som de to første)

Ikke mange fugler å se i fjæra utenom disse stokkendene

 Ei spurveugle satt i sola i toppen av denne store grana

I det fine vinterværet sist mandag tok jeg nok en tur ned i fjæra på Skatval. Oterne fra dagen før var fortsatt på plass. Om dette var de samme individene, vet jeg ikke helt sikkert, men mye tydet på det.

To voksne hunndyr hadde med seg hver sin store unge. De to første lå og hvilte litt før de svømte langt ut fra land. Litt seinere dukket de opp igjen, var innom den litt spisse steinen for å tømme tarmen før de gikk til ro inne i steinura.

De to andre oterne, også det ei otermor og en halvstor unge, holdt til litt lenger ute rundt et par steiner. Der spiste de på en større fisk, muligens en uer. I alle fall var denne fisken stor og rødlig i farge.

Det var lite fugl å se i fjæra i finværet. Bare noen få stokkender holdt til i vannkanten. Flere stokkender holdt til på et par stubbåkrer, opptatt med å spise rester av korn fra sist høst.

Dagens mest overraskende opplevelse var ei lita spurveugle som satt i toppen av ei gran. Den ble oppdaget av et par andre rett før jeg kom kjørende forbi.