fredag 6. mars 2026

En oter i fjæra og 40 sangsvaner i en stubbåker, Skatval 05.03.2026


En oter i fjæra, opp på ein stein og så inn i steinura


























Hele 40 sangsvaner hadde inntatt en stubbåker litt inn for fjæra.















Torsdagens fotostunt gikk nok en gang ned mot fjæra på Skatval, i etter hvert et fint "vårvær", med flere plussgrader, nesten vindstille og litt sol.

Det var lite å finne av liv nede i fjæra, bare noen stokkender og en enslig oter. Nå fikk jeg høre at to andre otere hadde vært aktiv litt tidligere på dagen. Det betød nok at de allerede hadde gått til ro i ura da jeg kom dit.

Litt lenger ute så jeg både flere smålom, to storskarver, et par med siland og noen små flokker med ærfugl. Fortsetter dette milde været, varer det nok ikke lenge før det fylles på med flere arter og individer, slik det bruker å gjøre når våren kommer godt i gang.

Inne på en stubbåker ikke langt unna fjæra, fant jeg hele 40 sangsvaner. Alle var opptatt med å spise spillkorn fra i høst, en viktig næring for de mange sangsvanene på denne tida av året. 

torsdag 5. mars 2026

Sangsvanene tar av i fjæra i vakkert morgenlys, Skatval 03.03.2026


Sangsvaneparet tar av fra fjæra ved Olderøra























Fire ærfugler


Olderøra i lekkert morgenlys


To bilder fra fjæra ved Skjervold



Sist tirsdag skinte sola over fjæra på Skatval en kort periode tidlig på morgenen. Det passet perfekt da jeg kjørte forbi Olderøra, og så noen sangsvaner som svømte rundt i fjæra inn mot land.

To av sangsvanene, antagelig et par, viste en litt urolig adferd, noe som tydet på at det var like før "Take off". Det stemte, for like etter fikk de opp farten bortover vannflata, kom på vingene og fikk mer og mer høyde. 

Selv satt jeg igjen inne på tørr grunn med en serie bilder av de to grasiøse sangsvanene i vakkert morgenlys bortover vannflata. Da hadde det ikke så mye å si at skyene like etter skygget for sola, og gjorde slutt på det vakre morgenlyset. 

onsdag 4. mars 2026

Dompap dukket opp på fôringa hos oss for første gang denne vinteren, Dregsetasve 02.03.2026


Dompap hann














Dompap hunn


Grønnfink








Trekryper


Spettmeis


Gulspurv


Løvmeis


Svartmeis


Kjøttmeis

Mandag ettermiddag denne uka satt jeg nok en gang en times tid i kamuflasjeteltet ved småfuglfôringa vi har ved eiendommen vår Dregsetve på Skatval. De helt store forandringene fra for vel ei uke siden da jeg også satt i teltet, var det ikke.

Denne gangen dukket de første dompapene opp, to hanner og ei hunn. De fikk jeg tatt mange bilder av, og ikke bare da de satt på bakken midt blant solsikkene. Flere grønnfinker var innom og ventet i tur og orden på å komme til i automaten med solsikkefrø på furustammen.

Den lille og spesielle trekryperen var der fortsatt, sannsynligvis det samme individet som forrige gang.

Andre arter som dukket opp sist mandag var: Gulspurv, spettmeis, flaggspett, løvmeis, svartmeis, blåmeis og kjøttmeis.

tirsdag 3. mars 2026

En tjeld i fjæra på Skatval ble årets første vårtegn og trekkfugl, Skatval 02.03.2026


En tjeld holdt til i fjæra mellom Skjervold og Vinge




Fire av seks sangsvaner i åkeren på Skjervold












Fra fjæra ved Skjervold



Fra fjæra inn for Olderøra

Fra Fløan og mot Steinvikholmen

Ved Hammer, inn mot Fættenfjorden

Da jeg tok turen rundt på Skatval mandag morgen, viste gradestokken 5 kuldegrader. Noen timer seinere var temperaturen steget til 5 varmegrader. Heldigvis lå fortsatt snøen rundt om i terrenget. Bare helt nede i fjæra hadde det begynt å bli litt bart.

Sannelig fikk jeg sett og tatt et par bilder av den aller første tjelden jeg har sett på Skatval denne "våren". Et enslig individ var litt urolig, og fløy lett fra en stein og til en annen. Det var tydelig å se på måten den oppførte seg på, at dette var en nylig ankommet trekkfugl. 

På en stubbåker like ved kom jeg over seks sangsvaner, en familie med to voksne og tre grå fjorårsunger, samt en enslig fjorårsunge som fulgte denne famileflokken.

Ekstra stilig ble det da sangsvanene lettet fra åkeren for å slå seg ned ikke langt unna, og hvor de fortsatte å beite i åkeren.