Torsdag kveld denne uka ringte en god nabo av oss på Skatval og fortalte at de hadde kommet over en kattugleunge som faktisk satt på asfalten på vegen ned for oss. De hadde flyttet den litt opp fra vegen, i kanten av en skogkledd åsrygg, og utenfor den skikkelig bløte traktorvegen som gikk oppover i dette terrenget.
Et par timer seinere var jeg innom det samme stedet. Da hadde naboen funnet igjen kattugleungen. Den hadde gått langsetter traktorvegen og satt midt i gjørma 20 meter lenger opp i terrenget enn der de først plasserte den.
Denne unge kattugla virket både frisk og helt normal etter alderen å dømme. Den hadde nok hoppet ut av reiret som kattugleunger gjør lenge før de blir flygedyktige. Da sprer de seg i terrenget og er ikke lette å oppdage for predatorer og slike som oss som gjerne vil oppleve dem ute i naturen.
Denne kattugleungen ble forhåpentlig oppsøkt av foreldrene og matet med jevne mellomrom. Etter råd fra en kattugleekspert som vi ringte til, fikk vi satt den på ei grein litt opp fra bakken i ei større gran. Vi trakk oss deretter unna. Nå krysser vi fingrene og håper det går godt for denne unge ugla!
