Endelig kom det snø på tiurleiken, Stjørdal 25.04 - 26.04.2026

De to tiurene basket litt sammen i grålysninga

Sjefstiuren spilte godt i nysnøen!

Det hjalp lite med hopp for å lokke ned røyene på leiken

Den andre tiuren, med en liten skade i stjerten, spilte for seg selv litt unna "sjefstiuren"

Bare hodet stakk opp mellom trær, busker og nysnø!

Muligens en tredje tiur som var innom???

Sjefstiuren i sentrum av leiken

Det ble vakkert da nysnøen la seg på greinene og på bakken

Fra lørdag 25.04. til søndag 26.04. var jeg igjen tilbake på "min" tiurleik et sted i Stjørdal, for femte natta denne våren, og i håp om å få noen litt annerledes opplevelser med tiurene og eventuelt røyene på denne leikplassen. 

Allerede tidlig på dagen gikk det snøbyger over Stjørdal. Det ville sette en ekstra spiss på tiurleiken den kommende natta. Og, slik ble det! Allerede da jeg gikk i terrenget fram mot leikplassen, ble jeg møtt av noen kraftige snøbyger. Slik fortsatte det utover kvelden, også etter at jeg hadde inntatt kamuflasjeteltet, i god tid før klokka bikket 20.

Med godt med nysnø på bakken, på trær og på busker ved leikplassen ble det en god start på den tidlige morgenen, eller rettere sagt litt før dagslyset kom sigende. Allerede kl. 04.00 hørte jeg at sjefstiuren var på plass. Han var slettes ingen syvsover, og var ivrig i sitt spill nede på bakken, hoppet og spratt og håpet nok på å få lokket noen røyer ned på bakken.

Det skjedde ikke, men en annen tiur var litt for nærgående. Dermed ble det en kort slåsskamp litt opp i skogen, før inntrengeren trakk seg unna.

Litt seinere så jeg inntrengeren igjen. Da gikk han rundt for seg selv i et åpent område med store trær. Etter hvert flyttet han seg opp i ei av furuene, og fortsatt å spille derfra.

Jeg så bare ei røy denne morgenen. Den fløy forbi teltet mitt to ganger, men lot seg ikke friste til å innta bakken nær en av de to tiurene.

Nok ei flott natt på tiurleiken, med hoppende tiur og årets første røy, Stjørdal 22.04.2026

Fra andre runde på "nattkvisten"

Sjefstiuren holdt det gående nede på bakken i over to timer,

med spill og kraftige hopp, noe som tydet på at det var røy i nærheten.

Fra tirsdag til onsdag denne uka (21.04. - 22.04.) var jeg nok en gang på plass ved tiurleiken "min" et sted i Stjørdal. Etter at jeg natta før hadde noen gode opplevelser med "sjefstiuren" på nært hold, og fått noen bilder av han i fullt spill, håpet jeg på nok en god morgen hvor han var i aksjon. Det stemte da også!

Jeg sov godt i soveposen da den kom inn på "nattkvisten" seint på kvelden. Da jeg våknet kl. 03.45 hørte jeg den var i gang, tross skikkelig nattemørke utenfor teltet jeg lå i. Tiuren hadde byttet til et tre like i nærheten. Der spilte den i en halv time før den fløy ned på bakken. 

Nede på bakken var spillet som natta før, intenst og variert der tiuren gikk fram og tilbake i det samme området den brukte natta før. Noe var nok ikke helt som han ønsket seg, for etter ei stund fløy den tilbake til den sammen "nattkvisten" selv om dagslyset var i ferd med å komme.

Etter å ha fortsatt å kneppe og med hevet stjert og gjort resten av "tiursangen" flere ganger, var den igjen tilbake nede på bakken. Dette var rett etter at jeg hørte ei røy som ga fra seg noen lyder ikke langt unna. Det var nok det som trigget tiuren, for nå var han skikkelig på hugget, spilte kraftig og flakset til med vingene og gjorde saftige hopp flere ganger, typisk aktivitet for en tiur i håp om å lokke røya ned på spillplassen.

Det var da det skjedde det som skulle avslutte leiken denne morgenen! Jeg skimtet ei røy med en annen tiur hakk i hæl som kom små-springende inn på leiken. Da tok "sjefstiuren" affære og sprang mot den andre tiuren. Hvor det ble av røya, så jeg ikke, men de to våryre tiurene forsvant inn i skogen og begynte å slåss. Jeg hørte hvor de basket sammen og slo kraftig med vingene. En tredje tiur dukket også opp. Denne var nok i yngste laget, fløy opp i et tre og forsvant like etter.

Et par minutter seinere var slåsskampen over, og det ble igjen stille på leiken. Hva som skjedde med sjefstiuren og den andre, vet jeg ikke, men jeg antok at de gikk hver til sitt, for røya var for lengst stukket av. Dermed var denne leikmorgen over, både for tiurene og den overivrige tiurfotografen i kamuflasjeteltet. Litt skuffet var han da det ikke ble noen bilder ut av denne heftige avslutninga, men du verden for en opplevelse, og det er det aller viktigste med å tilbringe flere netter på en tiurleik i slutten av april.

Den velvoksne tiuren spilte lenge på nattkvisten må leikplassen den bruker denne våren, Stjørdal 21.04.2026

Fire landskapsbilder, fra leikplassen da litt morgenskodde kom sigende.

Bildene ble tatt fra kamuflasjeteltet, med et 100 mm objektiv og dermed litt fortetning.

Mandag til tirsdag denne uka var jeg igjen på plass ved tiurleiken "min" et sted i Stjørdal. Nok en gang var jeg tidlig ute for å være sikker på at jeg ikke kom til å forstyrre tiuren når den kom flygende inn på nattkvisten.

Etter den litt mislykka natta dagen før, hadde jeg satt kamuflasjeteltet på et sted jeg håpet å kunne få sett og tatt noen litt bedre bilder av tiuren, eller kanskje flere, både tiur og røy som kunne dukke opp.

Nattkvisten viste seg å være rett ved teltet mitt, for den ene tiuren som kom til stedet der teltet stod. Jeg våknet av at den var i gang noen minutter før kl. 04.00. Da var det fortsatt nærmest stupmørkt nede på bakken. Takket være en lys natthimmel, fikk jeg tatt noen bilder og et par videosnutter av denne prakttiuren før den fløy ned på bakken og fortsatte spillet.

Der sprang den fram og tilbake, med oppslått stjert, og hoppet i været flere ganger. Det siste skal være et lokkemiddel for å få røyene til å komme ned på leiken. Nå viste det seg at det ikke var verken andre tiurer eller røy som oppsøkte dette området, som tidligere var sentrum på denne leirplassen, i alle fall ikke denne natta.  

En annen tiur ble hørt et godt stykke unna, og muligens har en tredje holdt til enda litt lenger unna, etter funn av skithauger på bakken under typiske nattkvist-furuer. Nå har jeg ikke helt gitt opp årets tiurleik. Sekken er pakket og jeg er på veg ut døra om ikke lenge. Nok ei natt i telt ute på en tiurleik står på agendaen, krysser fingrene og håper på enda bedre uttelling enn sist natt.