100 sangsvaner til sammen på to jorder på Skatval, 09.03.2026

Sist mandag var hele 100 sangsvaner samlet og fordelt på to kornåkrer like ved hverandre på Skatval i Stjørdal. Nå er ikke det uvanlig på denne tida av året. For, om ikke lenge skal nok de fleste av disse sangsvanene trekke nordover til hekkeplasser og kanskje helt opp til Finnmark.

Sangsvanene finner mye å spise i slike kornåkrer. Da dreier det seg i stor grad om rester av korn fra i høst, og som ikke ble med korntrøska til bøndene. 

De mange sangsvanene holdt seg i disse to åkrene stort sett hele dagen. Noen av dem tok til vingene og forsvant, mens andre kom flygende til disse to åkrene. 

Nå bruser det skikkelig med hormoner hos sangsvanene. Den viktige hekkesesongen nærmer seg, og nye par skal på plass, i tillegg til de allerede etablerte parene. Årsungene fra i fjor blir ganske snart jaget unna av sine foreldre, kanskje brutalt men nødvendig for sangsvane-parene som skal til med en ny hekkesesongen.

Hele 40 rådyr til sammen under morgenturen rundt på Skatval, 09.03.2026

Steinvikholmen, det mest kjente stedet i grenda vår

Sist mandag stod jeg ekstra tidlig opp for å kjøre en runde rundt i mitt nærmiljø, Skatval i Stjørdal.

Jeg hadde håpet på gjensyn med både rådyr og elg. Denne morgenen så jeg ingen elg, men derimot mange rådyr.

Flere steder kom jeg over rådyr, både to sammen og opptil hele sju ved et annet sted. Totalt fikk jeg sett rundt 40 rådyr. Noen av dem fikk jeg også tatt noen nye bilder av.

Rådyrbestanden på Skatval er stor, i alle fall stor nok til at både jegere og gaupa høster av bestanden. Flere ganger i løpet av et år blir det sett gaupe i grenda vår. Den kan nok også forsyne seg av andre dyr. I vinter har gaupa blant annet spist av et par sangsvaner. Om dette har vært svaner som har vært skadet fra før eller ikke, vet jeg ikke noe om.  

Uansett, at et rovdyr som gaupa finner mat i grenda vår, vitner om et økosystem som fungerer godt. For ordens skyld, jeg fatter ikke hvorfor vi i dette landet fortsatt driver lisensjakt på gaupe!

Seks fjæreplytter i fjæra ved Midtsandtangen i Malvik, 09.03.2026

Mandag denne uka la jeg fototuren innom friluftsområdet Midtsandtangen i Malvik. Der har blant annet flere fjæreplytt holdt til nede i fjæra de siste ukene.

Jeg fant fjæreplyttene og fikk tatt mange bilder av dem, der de gikk rundt i fjæra på leting etter småkryp, og da de satt mer rolige for å stelle fjærdrakten i tangbeltet.

To av fjæreplyttene som har vært sett i dette området i det siste, har vært såkalt flaggmerka, på en slik måte at det er mulig å lese av koden uten å fange inn fuglen. Den ene var ringmerket på Svalbard mens den andre stammet fra Finland. En av de jeg fikk tatt bilder av var en av disse.

Trondheimsfjorden er et viktig overvintringsområde for fjæreplytt. Arten finnes i mange fjærer, men den er ikke alltid like lett å oppdage nede i fjæra.

Nå smelter det langs Vikelva, og dermed fylles det på med fugler, Trondheim 09.03.2026

Fossekall, fra øvre del av Vikelva

Fra øvre del av Vikelva

Brunnakke, par 1

Brunnakke, par 2

Laksand hann

Kvinand hann

Stokkand

Vikelva, nedre del på Ranheim

Mandag denne uka la jeg turen til Trondheim og et besøk ved Vikelva, elva som renner fra Jonsvatnet og ut i fjorden på Ranheim. Med mildvær de siste dagene og lett skydekke håpet jeg på litt vårlige motiver.

Jeg la turen først opp til et par råker i elva, ikke langt fra der Vikelva starter ved Jonsvatnet. Der har et par fossekaller holdt til i vinter. Jeg fikk sett begge to, men foto ble det bare av den ene som satt flott til på ei grein i vannkanten.

Nede ved utløpet og det stille partiet ved bebyggelsen, hadde det meste av isen i elva smeltet. Dermed hadde de 200 stokkendene betydelig større plass å boltre seg på. Nå var det ikke primært denne vanlige anda jeg håpet på å få møte i elva denne dagen. 

Ganske raskt fikk jeg sett og tatt mange bilder av et par med brunnakke, både i selve elva, og da de gikk opp på land for å finne noe å spise. Litt seinere dukket enda et par med brunnakker opp. Dette paret var enda ikke helt ferdige med fjærskiftet, noe som tydet på at dette var et ungt par.

En voksen laksand hann kom flygende inn fra fjorden og landet i elva. Den var nok på leting etter småfisk den kunne fange og spise. Av den grunn dukket den ofte og svømte under iskanten, gjerne i raskt tempo.

En litt våryr hann av kvinand svømte fram og tilbake, men noen hunn så det ikke ut til at den så langt hadde fått napp hos.