lørdag 27. november 2021

En kjempestor flokk med trekkende bjørkefink!

 

Bjørkefink (Bilde 1 - 6)






Fra fjæra ved Vinge/Skjervold (Bilde 7 - 10)




Solnedgang av det vakre slaget (Bilde 11 - 13)



Etter jobbslutt sist fredag rakk jeg en fototur ned i fjæra på Skatval.

Endelig ble det litt vinterlys, med nysnø i fjæra og klar himmel. Gradestokken viste da også noen kuldegrader. Et slikt førjulsvær liker vi!

Rett bortenfor Vinge Camping så jeg en større flokk med småfugler. Så mange individer er det sjeldent at jeg har sett. Det viste seg å være en kjempestor flokk med bjørkefink på trekk sørover!

Hvor mange bjørkefinker det til sammen var i denne kornåkeren, er ikke lett å si. Jeg antok at det godt kunne dreie seg om et sted mellom 1000 og 2000 individer.

Jeg fikk tatt noen bilder av bjørkefinkene ute i kornåkeren, der de fant mye spillkorn, da de lettet litt, for igjen å nærmest bli usynlige nede i åkeren.

Det var vakkert i fjæra sist fredag, og med nesten helt stille fjord i det sola gikk ned. Det måtte også foreviges på bildebrikken. Sedu nøye etter på det siste bildet, ligger det tre sangsvaner på vannflata. De var det også mange av i området, noe jeg viser her på fotobloggen om et par dager.

torsdag 25. november 2021

Vinteren kom på besøk, men forsvant igjen...

Jerpa i gammelskogen (Bilde 1 - 6)






Vinterskog

Blåmeis (Bilde 8 - 9)


Pilfink (Bilde 10 - 11)


Kjøttmeis

Gråspurv og pilfink

Bjørkefink


Rådyr

Den siste tida har det ikke vært mange dager med kaldvær og førvinterfølelse.

Sist helg ble et lite unntak, da det kom et tynt lite lag med snø.
Det ga noen bilder med vinterpreg under besøket jeg gjorde i Trondheim,
Da vi fikk tatt mange bilder av ei vakker jerpe (se det forrige innlegget).

Bildene her viser biotopen der vi traff på jerpa.
To av bildene viser jerpa på kloss hold.
Leter du godt på ett av de andre, kan du se jerpa på bakken inne i skogen.

I egen hage ved Dregsetsve Hage & Galleri har det vært mye småfugl 
å se på foringa rett ved bolighuset vårt. 
Noen av småfuglene fikk jeg tatt bilder av sist helg, 
da de satt i noen av hagens busker og trær.

Nede i fjæra holdt en større flokk med pilfink og gråspurv sammen.
I ei rogn i sentrum på Skatval fant jeg en liten flokk med bjørkefink.

Rådyrene har det fortsatt ganske så enkelt.
De finner rikelig med mat på snøfrie stubbåkrer.

mandag 22. november 2021

Tett på ei vakker jerpe inne i granskogen

 






















Sist søndag gikk turen til en gammel granskog 
med innslag av noen løvtrær et sted i Trondheim.
I dette området har en jerpe hann holdt alene til de siste tre årene.
Mange har vært der og fått oppleve denne vakre hønsefuglen på kloss hold.

Søndag var det min tur til å prøve å få sett denne jerpa, 
og kanskje få tatt noen bilder av den.

Det skulle vise seg å bli suksess!
Sammen med en annen naturfotograf fant vi ganske rasket jerpehannen!
Den kom nærmest løpende mot oss der vi gikk litt fram og tilbake og småpratet.

Da var det bare å sette seg rolig ned, 
og la jerpehannen vandre fram og tilbake foran oss.

Jerpa gikk flere turer, først til venstre, så til høyre, for så å snu og gå tilbake.
Jerpa lever om høsten av bær og knopper, noe den tydelig fant rett foran oss.

Etter vel en times rolig fotografering, var det på tida å la jerpehannen få være i fred.

I motsetning til orrhane og tiur, spiller jerpehannen om høsten.
Pardanninga foregår på seinhøsten. Paret holder sammen fram til våren.

torsdag 18. november 2021

Nytt otermøte i fjæra på Skatval

Oter spiser flyndre (Bilde 1 - 7)







Solrikt og flott i fjæra (Bilde 8 - 12)






 Onsdagens vakre solnedgang

Onsdag ettermiddag denne uka ble været brått mye bedre. Tidligere på dagen regnet det fra en heldekkende grå himmel. Skydekket forsvant, og vi fikk en solrik og vakker avslutning på dagen.

Dermed gikk turen etter jobbslutt ned i fjæra på Skatval. Med stor fjæra var jeg ikke særlig optimistisk med tanke på å finne en oter å fotografere.

Jeg ble derfor litt overrasket da jeg så en oter med ei stor nyfanget flyndre komme opp mellom noen steiner helt ytterst i den ene steinrøysa.

Forsiktig prøvde jeg å snike meg innpå, nærmest med livet som innsats på de sleipe og glatte steinene. Jeg kom nærmere og nærmere uten at oteren ble skremt.

Plutselig ble den oppmerksom på meg og stupte ut i vannet, mens fisken lå igjen ved stenien. Da trodde jeg først at jeg hadde ødelagt måltidet for oteren, men hadde et lite håp om at den ville komme tilbake.

Det gjorde oteren! Den nærmest smøg seg opp etter fisken som den dro med seg ut i vannmassene. Borte ble både oteren og flyndra.

Jeg så den samme oteren litt seinere, god og mett på et annet sted ute i fjæra. Da var nok den store flyndra blitt til fersk otermat!