Mandag ettermiddag denne uka var det flott høstvær i fjæra på Skatval.
Jeg håpet å treffe på oteren, men var ikke særlig optimistisk, da det var nesten full flo.
Etter å ha gått litt langs fjæresteinen, så jeg et individ sitte oppe på en større stein litt ut i fjæra.
Jeg gikk rolig mot den, og fant litt skjul nede i ei steinrøys ikke langt over vannflata.
Derfra fikk jeg sett og fotografert oteren, som viste seg å være otermor,
og som satte til livs en større fisk.
En av ungene dukket opp, klatret forsiktig opp på den samme steinen,
og fikk faktisk overta restene av fisken på steinen.
Begge forlot steinen etter matøkta og forsvant i vannmassene.
Like ette dukket en av dem opp igjen, svømmende rett mot meg.
Det tror jeg var otermor. Hun så meg nok, men ville nok sjekke ut om jeg kunne være en trussel.
Som den fredelig naturfotografen jeg er, konkluderte otermor med at jeg ikke var farlig,
verken for henne eller den halvstore ungen. Dermed forsvant hun for godt i vannmassene.
Selv gikk jeg mot bilen som jeg hadde parkert et stykke unna.
Jeg var godt fornøyd med oterbildene jeg fikk tatt i det fine høstværet!
Flotte oterbilder - igjen! Må snart ta en tur til Skatval...
SvarSlettTakk! Ikke slik at jeg finner oteren hver gang, men når det lykkes, blir det gjerne bra bilder.
SvarSlett