Snakk om akrobat! Oteren imponerer alltid når jeg treffer på den
nede i fjæra "et sted på Skatval", aktiv som den er opp og ned i vannet.
Stadig på farten, og gjerne med et lite måltid fiskmat i kjeften.
Maten knuses av de skarpe tennene og forsvinner kjapt ned i magen.
Grytidlig mandag morgen, før ukas jobbstart,
kom jeg over to individer som koste seg i fjæra.
Det var lydene dem i mellom som gjorde at jeg oppdaget dem,
langt ute i den store fjæra.
Jeg nærmet meg de to otrene forsiktig,
og tok noen bilder på langt holdt.
Etter hvert var jeg nesten nede i vannkanten.
Den ene oteren svømte da mot meg,
nysgjerrig på hva slags rar skapning jeg var.
Dermed ble det noen bilder av denne oteren,
nærmere enn de bildene jeg tok først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar