Tiurleik 1: Tiurene spilte godt tross sludd og vind (27.04. - 28.04.22)

 

Den unge tiuren (Bilde 1 - 8)

Sjefstiuren (Bilde 9 - 20)

Røy

Her er det første innlegget fra "vårens vakreste eventyr", den magiske tiurleiken.

Dette innlegget er fra natta 27. - 28.04.22. Jeg var på plass i mitt eget kamuflasjetelt allerede klokka 19. Først nærmere klokka 9 dagen etter kunne jeg gå ut av teltet.

Denne tiurleiken ligger "et sted i Trøndelag", og er en leikplass jeg har besøkt utallige ganger,

seinest fire netter under forårets leikperiode. 

Klokka fire på natta våknet jeg av de først kneppene fra sjefstiuren, den dominante tiuren som etter hvert får "hele gevinsten" for seg selv, i form av paring av alle røyene han makter å samle rundt seg.

Sjefen holdt det gående fram til nesten klokka 8, bare avbrutt av noen korte pauser.

Nå var mye av aktiviteten bortkastet denne morgenen. Han hadde allerede gjort seg ferdig med å slåss med inntrengerne. Skadet var han i strupen, men ikke verre enn at han fortsatt er sjefen.

Mye tyder på at dette er den samme tiuren som var sjefen på denne leiken også i fjor.

I tillegg til sjefstiuren var det særlig en annen tiur som spilte mye og lenge litt lenger unna.

En ung tiur prøvde seg da de to andre hadde gitt seg for morgenen.

Bare ei røy stakk innom leiken denne morgenen.

Kjappvisitten motiverte nok sjefen litt ekstra, selv om det ikke ble belønning på han denne morgenen.

Natta ble både våt og vindfull, med sludd i lufta i flere timer, og noen sure vindkast.

For tiurene hadde nok ikke det så mye å si. De var aktive og jeg fikk mine bilder uten å forstyrre dem.