Sist søndag gikk turen igjen ned i fjæra på Skatval, men til et annet sted enn jeg vanligvis oppsøker.
Der så jeg en oter på langt hold ligge svømmende på rygg og spise småfisk.
Det var stor fjære, og skulle jeg få noen bilder, var det bare å ta seg utover i fjæra.
Etter litt venting helt ytterst kom oteren svømmende mot meg, med ei stor flyndre i munnen.
Som vanlig klatret den opp på en stein og begynte å spise.
Jeg vet at når oteren er opptatt med å sette til livs en større fisk,
kan det la seg gjøre å snike seg innpå. Det gjorde jeg da også.
Dermed fikk jeg en serie med bilder av denne oteren på steinen,
og da den var på land et par andre steder, for å tømme tarmen.
Bilder ble det mange av, men det ble det også av vann rundt meg!
Jeg hadde ikke fulgt godt nok med, for bak meg var det ikke lenger tørr fjære.
Da var det bare å la det stå til! Jeg måtte vasse i land, med vannet helt opp til knærne!
Ble drama av den fotoseansen der, gitt! Men bra bilder, som sikkert var verd blaute klær og knær :-)
SvarSlettTakk for kommentaren, Terje! Ja, i ettertid var det verd å bli gjennomblaut oppover beina!
SvarSlett