De to oterungene sloss om en fisk (Bilde 1 - 8)
Otermor satt på en stein for seg selv og fikk spist fisken sin i fred for ungene.
Otermor hentet ungen som tapte kampen om fisken. Sammen dro på ny fisketur.
Den seirende oterungen satte til livs hele fisken, svømte deretter bokstavelig talt inn i solnedgangen, før den tok en etterlengtet hvil inn i steinura (Bilde 11 - 16)
Mandag ettermiddag denne uka, og rett før sola gikk ned, fikk jeg et nytt møte med otermor og hennes to store unger. Selv tok otermor livet med ro på sin egen stein ute i fjæra, hvor hun fikk spist fisken hun hadde fanget uten å bli stresset av sine to sultne unger.
De to ungene derimot utkjempet en langvarig kamp om sin egen og større fisk på en stein rett ut for der jeg satt. Det gikk hardt for seg, for den største ungen hadde ingen intensjon om å dele dette fiskemåltidet.
Det gikk som det måtte gå, minstemann tapte kampen og måtte se den større broren eller søstera spise hele fisken alene. Otermor kom til slutt innom denne steinen og hentet med seg den minste. De dro litt lenger ute for å prøve å fange enda en fisk.
Den største oterungen ble ette hvert både god og mett. Da var det bare å legge avgårde mot steinura. Der forsvant den inn for en velfortjent og sikkert lengre hvil.
Hvorfor de to oterungene er litt ulike i størrelse, vet jeg ikke sikkert. Mest sannsynlig har den største et visst overtak når det gjelder maten som otermor fanger for ungene. Dermed vokser den raskere. Hvis alt går slik vi håper, vil også den minste oterungen etter hvert få nok mat til å vokse seg større.
Bildene denne ettermiddagen ble tatt nære nok. Et litt kraftig motlys gjorde ikke alle situasjonene optimale for gode bilder. Likevel, dette var en opplevelse nok en gang, tett på den aktive oterfamilien nede i fjæra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar