Endelig gråspurv på Dregsetsve

Vi har nå bodd her på Dregsetsve i 11 år. På alle disse årene har jeg bare sporadisk sett gråspurven rundt husene våre. Selv om jeg har lagt til rette for den i form av flere hekkesteder, har den uteblitt.

Ikke før i vår. Da satt det en dag en hann og sang av full hals på låvetaket. Det fortsatte den med i lengere tid. Stakkars lille gråspurvhanne, tenkte jeg ofte når jeg hastet forbi den på veg til jobb tidlig om morgenen.

På tverrveggen av låven har jeg de siste årene hatt to stærkasser. I år var bare den ene i bruk. Så en dag oppdaget jeg ei gråspurvhue sitte i åpningen. Oppe på taket satt en stolt hanne og sang. Yes, endelig lyktes det med hekkende gråspurv på gården vår!

Nå er det like før ungene flyger ut. Hann og hunn mater ivrig. Innimellom sitter de og hviler litt, så som på kanten av denne gamle kontaineren - bra kamuflasje for gråspurven dette, de samme fargetonene...

Nå er gråspurven kjent for å kunne lage flere kull i løpet av en sommer. Sannelig var hannen oppe på ryggen av hua også. Så straks ungene er ut av kassa på veggen, begynner de nok på igjen...

Vel, de siste dagene har også noen tårnseilere vist stor interesse for de to kassene på låveveggen. Kanskje får jeg hekkende tårnseilere i dem også? Da kan jeg i såfall bokføre både stær, gråspurv og tårnselier på låveveggen denne sommeren. ikke verst det!

Furutrær i vakkert kveldslys

Når sommerkvelden er som i kveld, blir det vakkert på Dregsetsve! I det sola nærmer seg horisonten, skinner det et varmt og rødt lys på furutrærne på haugen bak husene våre.

Dermed ble det nok en runde ut med fotoapparatet i dag! Jeg startet med å ta skarpe bilder av skogen og fikk flere gode bilder ut av det. Deretter justerte jeg ned iso-verdien, snurpet sammen blenderen og fikk lukkertider ned mot 2,5 sek. Da ble det tid for å leike seg litt...

Bildene jeg viser her er blitt til slik, med bevegelse av kameraet eller zoomen under eksponeringa. Om det ble bra? Vel, det kan det vel alltids diskuteres. Litt stemning og spennende linjer synes jeg at jeg fikk til på et par av bildene.

Blant blomster og bier

I snart 10 år har jeg hatt noen bikuber på egen eiendom, i samarbeid med en tidligere lærerkollega fra Trondheim. I løpet av alle disse årene har jeg bare tatt noen få bilder av biene, og da gjerne rett ved kubene.

I dag lekte jeg meg litt i blomsterbedet ved låveveggen. På en velvoksen og sterkt blomstrende høgstaude fikk jeg virkelig prøvd meg som biefotograf. Med Nikon D700 utstyrt med en 105/2.8 makro, iso skrudd opp til 1600 og blenderen relativt åpen, gikk jeg til aksjon. Det var alt annet enn enkelt, skulle det vise seg!

Biene, som forøvrig ikke stikker annet enn ved kubene, lot seg med letthet komme tett innpå. Men, de satt lang i fra i ro. Mer urørlige skapninger har jeg sjeldent prøvd å fotografere. Dermed ble det en mengde bilder som jeg enten slettet på brikken eller som havnet i søppelkassa på maskina.

De bildene jeg viser her er ikke noen "innertiere", men et hederlig første forsøk på å få til noen nærbilder av disse fantastiske insektene. Opp gjennom årene har de gitt meg mange titalls kg med nydelig sommerhonning. I år stakk de av med henholdsvis 20 kg og 10 kg i form av to svermer jeg ikke fikk til å samle inne. Likevel, det er godt med bier i bigården, så det ser lovende ut også dette året!

Blant engsolleie, sitronsopp, padde, å gå sondaling og gråvær

Har blitt lite med blogging i det siste. Her kommer noen glimt fra de siste to ukene, mellom skoleslutt, flytting, mye avisskriving, besøk etc.

Nå er mange av våre sommerplanter på sitt aller fineste. Det gjelder også den vanlige engsolleia. Dette bildet synes jeg oser av blå himmel og sommervarme, selv om vi bare i korte glimt har hatt det slik de siste dagene.

Under en tur opp Bjørdalen sist søndag, kom vi over disse flotte eksemplarene av en gulaktig sopp. Noen kalte den for sitronsopp. Om det er det korrekte navnet, vet jeg ikke. Vakker var den i stikanten, og jeg lot være å rydde graset rundt den. Blir mer ekte da, synes jeg.

Ei lita padde kom vi også over på den samme turen. Dette var ikke det store eksemplaret. Antaglig et ungt dyr fra i fjor. Ikke så ofte jeg kommer over padde i Stjørdal selv om den forekommer flere steder.

"Å gå sondaling" ble det kalt da deltakerne på Villblomstens dag sist søndag fikk gå over innmarka. Å gå sondaling betyr å gå en og en etter hverandre. Det må de i Sondalen fordi det der er så trangt noen steder at det bare er plass til en og en etter hverandre. Artig uttrykk!

Gråvær har det vært mye av i juni. Dette motivet ble tatt ved Hegra festning for vel ei uke siden. Motivet viser nedre deler av Forradalen, en tverrdal til Stjørdalen.

Nå kjenner jeg at det "klør" skikkelig i utløserfingeren. Må komme meg ut med kameraet noen dager nå! Om to dager starter skoleferien. Som lærer bestemmer jeg dermed mye selv over de neste ukene. Det ser jeg fram til!

Hvitøyeand - en sjeldenhet i Norge

I mangel av nye fototurer i det siste (nærmer seg innflytting i nyhuset og må av den grunn prioritere tida litt annerledes), fant jeg fram til noen bilder jeg tok av en sjelden fugleart i midten av mai.

14. mai var jeg en tur innom fugletårnet ved Hammervatnet. Sammen med en toppand hann var det en litt merkelig hunnfugl der. Tydelig at det ikke kunne være ei toppand hunn. Jeg hentet derfor fugleguiden (ligger alltid i bilen). En rask sjekk av diverse sjeldne ender, gjorde at jeg var sikker på hva jeg nettopp hadde sett: En hunn av hvitøyeand!!!

Dermed måtte fuglen også foreviges. Bildene jeg tok holdt ingen høy kvalitet verken denne dagen eller et par dager seinere (de jeg viser her). Til det var avstanden for stor og været for dårlig med gråvær og regn.

Likevel, bilder av sjeldne fugler som dukker opp, er viktig som dokumentasjon. Det er nettopp det disse bildene er, verken mer eller mindre. At toppanda og hvitøyeanda holdt seg ved Hammervatnet i mange dager, gjorde at mange ornitologer var innom fugletårnet. Selv la jeg ut observasjonen på www.artsobservasjoner.no samme dag.

De siste dagene er paret ikke sett. Kanskje ligger hvitøyeanda på egg og ruger? I så fall kan det være at det dukker opp noen hybrider mellom disse to artene seinere i sommer. Verdt å følge mer for de spesielt interesserte.

Observasjonen av hvitøyeanda er den niende observasjonen av denne arten i Norge!

Stær, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper

Helgas fotoutflukt gikk definitivt ikke langt, nærmere bestemt til småfuglkassene rundt på eiendommen vår her ved Dregsetsve på Skatval. Vi hadde to barnebarn på besøk og de fikk æren av å kikke oppi som førstemann. Ikke helt riktig, musa Rassmus var først ute i ei av kassene.

Hos stæren er det nå stor unger, og like før de flyger ut. I begge de to kassene vi sjekket var det store unger (5 og 4), litt trangt om plassen og ganske så "skitat"! Ikke rart de snart vil forlate kassene sine!

Kjøttmeisa i den ene kassen lå og ruget, antaglig på egg. Dette individet kom litt seint i gang, men har nok mange egg under seg nå.

Hos svarthvit fluesnapperen er hekkesesongen såvidt kommet i gang. Ikke helt riktig. I den en kassa er det 7 egg. Her har nok hunnen ruget noen dager allerede. I de to andre var det to egg i den ene og ferdig bygd reir i den andre. Helt normalt dette også. Hos denne arten er det slik at hannen lokker til seg en hunn. Når denne ligger og ruger på eggene, lokker han gjerne til seg ei til, og slik kan han fortsette. Det er nok mulig at det hos oss er den sammen hannen i alle de tre kassene.

For barnebarna ble det i alle fall ei fin økt i skogen! Alltid spennende for både store og små å se oppi kasser for småfugler!

Hoggorm, laksender, horndykkere etc.

Helgas tur til Härnösand nord for Sundsvall i Sverige var først og fremst av en annen karakter enn en ren naturfototur. Likevel fikk jeg til noen småturer, både rundt i selve denne vakre småbyen ved Østersjøen og til et lite naturrresetrvat i nærheten. Dermed ble det noen nye bilder til naturfotoarkivet mitt.

På en grusveg i utkanten lå en velvoksen hoggorm midt i vegbanen. Jeg unngikk å kjøre på den, selv om jeg faktisk kjørte over den. Noen få bilder ble det, på relativt kort avstand. Mest redd var nok hoggormen. I stor fart forsvant den ned i grøfta og inn i skogen da jeg nærmet meg den.

En art som det var mye av rundt Härnösand, var laksanda. Nå opptrådte de fleste i par. Dermed ble det noen bilder av ett av parene helt inne i sentrum av byen. Her kom jeg også over hele 4 par med horndykkere som heller ikke hadde kommet i gang med reirbygging og egglegging.Det hadde derimot fiskemåkene. Flere av dem lå allerede på reir i havneområdet.

I en liten bekk som jeg kjørte over, holdt et stokkandpar til. Bekken ble benyttet til vask av fjærdrakten. Dermed ble det noen bilder av stokkendene med noe mer enn bare at de lå der stille.

Alt i alt ble turen til Sverige og Härnösand en tur med flere gode naturopplevelser, i en natur som på mange måter var annerledes enn ved mine hjemtrakter på Skatval.