Heldigvis fant den ikke noe å spise av menneskemat mellom disse benkene!
Det er viktig å ikke fôre denne arten med menneskemat! Da kan den DØ!!!
Vi ble litt nervøse da toflikkasuaren passerte leiebilen vår, og viste interesse for speilbildet av seg. Heldigvis lot den bilen være i fred og gikk videre.
Nå er du kanskje gått lei av alle bildene av Southern Cassowary/Toflikkasuar som vi har lagt ut de siste dagene. Lover at dette er det siste innlegget om arten på ei god stund. Kan være vi også treffer på den opp i nordøst, rundt Daintree, om vel ei uke.
Mandag 19. januar om ettermiddagen og kvelden avsluttet vi "Prosjekt Cassowary" ved å ta turen nok en gang til "Etty Bay", der vi to dager tidligere hadde hele tre Southern Cassowaries. Vi hadde et håp om å få tatt bilder av denne store og spesielle fuglen nede på selve badestranda, noe som skjer regelmessig, fikk vi vite.
Allerede etter kort tid dukket den største av de tre "toflikkasuarene" (det norske navnet på arten) ikke langt fra der vi satt og ventet. Dette var den store hunnfuglen vi møtte to dager tidligere. Nå var hun alene, og holdt seg ned mot stranda og i omgivelsene rett bak i godt over en time.
Dermed fikk vi de bildene vi hadde håpet på. Ekstra fornøyd ble vi da denne urtidsfuglen tok et par avstikkere ned på selve sandstranda, selv om vi hadde håpet på at den ville gå enda litt lenger ut fra vegetasjonen innenfor.
Som ved tidligere møter med denne ikke-flygende fuglen med de farlige og store beina, faktisk verdens nest tyngste fugl, fikk vi tatt mange bilder av den, og noen videosnutter. Bare strutsen er tyngre enn en velvoksen hunn av "Southern Cassowary".
Vi var derfor godt fornøyde da fuglen valgte å gå opp i den tette regnskogen igjen. Da tok vi oss tid til å lage et festmåltid med grillmat som vi hadde tatt med, for nettopp å feire at vi har hatt flere gode næropplevelser med disse spesielle fuglene de fire siste dagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar