Det litt yngre eksemplaret av en "Southern Cassowary" fant noe å spise på dette stedet like ved vegen,
og kom fram flere ganger i løpet av en times tid.
Det samme yngre individet inne i skogkanten
To velvoksne individer dukket opp.
Først ute var denne som kalles for "Eddie" da han har fliker med ulik lengde,
og dermed er lett å skille fra andre voksne individer.
De to voksne individene, den aller største til venstre antagelig en hunn,
mens Eddie er klar over at de blir iakttatt.
Flere bilder av "Eddie" i skogkanten
Den aller største av de to store individene, var nok en hunn ut fra størrelsen.
Hos denne arten er hunnene større enn hannene.
To bilder av "Eddie" da han krysset vegen
To bilder av den største av de to velvoksne individene
Lørdag 17. januar stod vi opp allerede kl. 04.30 og kjørte hjemmefra en halv time seinere. Ferden gikk fra der vi ligger ved Mission Beach og litt lenger nordover langs østkysten i Australia til det mye mindre stedet "Etty Bay".
Vi hadde hørt at det ved Etty Bay ofte er Southern Cassowary å se, og kanskje det enkleste stedet å oppleve denne spesielle fuglen på. Det skulle vise seg å stemme godt!
Vi var framme allerede rundt klokka seks og så ingen Southern Cassowary den første timen. Vi gjorde unna morgenkaffen og frokosten og var klare til å oppleve denne store fuglen. Om det var det den skjønte, er vel heller tvilsomt, men plutselig dukket det opp et yngre individ ikke langt unna der vi satt, og var kjapt i gang med å innta frokosten i form av frø og vekster den fant på ei lita gressplen mellom vegen og skogen.
Dette individet som kunne være rundt to år gammel, fikk vi mange bilder av de neste par timene, da den flere ganger kom fram fra skogen for å spise. Litt lettskremt var den. Det skulle ikke mer til enn et par nyankomne biler før den trakk kjapt inn i skogen.
Det var litt seinere at det virkelig tok av med disse store og vakre fuglene, som bare kan springe unna eller forsvare seg med de kraftige klørne de har på føttene. Da dukket det nemlig opp to velvoksne eksemplarer, og hvor begge etterhvert kom fram fra skogen. De følte seg nok trygge selv om vi var flere som stod rolige på motsatt side av vegen for å beundre dem og ta noen bilder.
Det ene individet var litt spesiell, i og med at den ene av de to røde flikene var kortere enn den andre. Dette individet var en hann. Han kalles for "Eddie", og dukker ofte opp nettopp ved Etty Bay.
Vi var godt fornøyde da vi en times tid seinere dro hjemover. Det er slettes ikke hver dag vi kan bokføre tre flott eksemplarer av verdens farligste fugl som på norsk bærer navnet "Toflikkasuar".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar