Mandag morgen denne uka var jeg igjen på plass i fjæra på Skatval.
Ganske så raskt så jeg de tre oterne igjen, langt ute i fjæra.
Etter å ha sett på oterne i kikkerten der de både leikte seg i vannkorpa,
dukket ned og kom opp med småfisk, trodde jeg at det ble med dette denne morgenen.
Like etter ser jeg otermor komme opp med en større fisk i munnen.
Nok en stor rognkjeks hadde hun klart å fange.
Dermed ble det et festmåltid for de tre ungene på den ytterste tangkledde steinen i fjæra.
Da hadde jeg sneket meg utover mellom steiner og tang,
og delvis vasset litt i grunt vann med langstøvlene jeg hadde på føttene.
Jeg stod åpent og rolig og fikk tatt mange bilder av de to velvoksne oterungene.
Otermor var mer skeptisk til meg, men lot meg ta bilder av ungene sine.
Etter ei god stund var fiskemåltidet over, og ungene sklei ut i vannet
og svømte mot storfiskeren i familien.
Selv kom jeg meg bare såvidt tørrskodd tilbake på land.
For på kort tid hadde tidevannet steget betydelig.
Fra land kunne jeg se oterne svømme mot steinura der de forsvant inn dagen før.
Otermor var først ute, og lot det stå til,
selv om hun var klar over at hun ble fotografert av den innpåslitne naturfotografen.
De to ungene derimot hadde ingen planer om å gå tidlig til ro.
De lå ute i vannet og lekte seg mye sammen.
Selv måtte jeg dra derfra, av den enkle grunn at arbeidsdagen straks var i gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar