De siste årene har jeg fått muligheter til å ta bilder av oter i fjæra på Skatval.
Det skjedde også sist fredag morgen,
rett før jobbstart som lærer fra eget hjemmekontor i disse virustider.
Nede i fjæra så jeg tre otere holde til rundt et par steiner langt ute i fjæra.
De var ivrig opptatte med å sette til livs dagens frokost, bestående av noe småfisk.
Da skjer det jeg aldri tidligere har opplevd:
Ett av dyrene, antaglig en av de to ungene, svømte inn mot fjæra der jeg stod.
Jeg kunne følge den i form av bevegelser i tanga og skjønte at den ville komme nær meg.
Plutselig stakk hodet opp midt i tangbeltet rett foran meg,
og jeg fikk tatt mange bilder av den før den igjen fant vegen tilbake til de to andre.
Den hadde nok ikke sett mange tobeinte stå såpass langt ute i fjære.
Eller, kanskje den tenkte som så: "Å ja! Dette er jo bare han naturfotografen
som har tatt mange bilder av oss. Han er ikke farlig i det hele tatt!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar