Bare en hoggorm å se i det varme vårværet i Bymarka

Hoggorm 2020 (Bilde 1 - 3)

Hoggorm 2018 (Bilde 4 - 6)

Snørikt på åpne områder (Bilde 7 - 9)

Hoggormskråning (Bilde 10 - 13)

Gode truger i løssnøen

Onsdag denne uka var jeg og undersøkte det faste stedet 

for overvintrende hoggormer et sted i Bymarka i Trondheim.

Signalene jeg fikk på forhånd var at det ikke var noen hoggormer å se.

Uvisst av hvilke grunner har det de to siste vårene 

vært lite eller ingen hoggormer å se på dette stedet.

Jeg hadde nesten gitt opp å finne hoggorm 

og var helt i utkanten av den solrike skråninga,

da jeg nesten trampet på ett flott eksemplar.

Jeg rakk bare å ta noen få bilder av hoggormen (bilde 1 - 3), 

før den forsvant i bakken mellom lyng, kvister og steiner.

Dermed måtte jeg finne fram tre bilder av hoggormer,

tatt på samme sted for to år siden (bilde 4 - 6) til dette innlegget.

Ett av bildene fra 2018 viser en svart fargevariant av hoggorm.

Undersøkelser har vist at i Bymarka er andelen svarte hoggormer 

mye større enn mange andre steder i landet.

Snøen lå fortsatt metertykk på flat mark.

Men, temperaturen var på rundt 15 varme grader.

Dermed går det nok ikke lenge før all snøen i Bymarka er smeltet bort.

Selv måtte jeg fram med trugene for å kunne gjennomføre denne sjekkerunden.

Snart snø- og isfritt for beverne i Theisendammen

Bever (Bilde 1 - 5)

Isen ligger fortsatt inn mot den gamle beverhytta

Den nye beverhytta

Fra odden med høye lerketrær

Blyberget

Den lille holmen

Gråhegre (Bilde 11 - 12)

Take Off stokkand!

Kvinandparet

Onsdag kveld denne uka gikk fototuren igjen til Theisendammen i Bymarka.

Selv om det ikke var mange dagene siden mitt forrige besøk,

så hadde det skjedd mye rundt dammen siden sist.

Nå var det mer åpent langs kantene, 

og isen så ganske så råtten ut flere steder.

Snøen i terrenget hadde krympet mye denne uka,

takket være noen dager med sol og god varme.

Den ene av de tre beverne i nyhytta ned for golfbanen kom ut kl. 20.

Den tok som forrige gang et par svømmerunder rundt i den åpne råka.

Deretter satte den seg til for å gnage bark og pinner på kanten ved hytta.

Ved Thesendammen blir det nå stadig flere fugler å se.

Både gråhegre, stokkand og kvinand fikk jeg tatt noen nye bilder av.

Stadig flere tobeinte tar turen til dammen,

både for å grille og ligge over i hengekøyer.

Hvordan det siste vil påvirke beverne, vet jeg selvsagt ikke.

Nå er heldigvis Theisendammen rimelig stor.

Beverne oppsøker gjerne de områdene hvor det er noe mindre ferdsel,

i alle fall når isen går helt opp i dammen.

Kjernebiter og andre finkefugler på foringa, og stæren synger ved fuglekassene

Kjernebiter (Bilde 1 - 4)

Stær (Bilde 5 - 8)

Bjørkefink (Bilde 9 - 14)

Bokfink (Bilde 15 - 16)

Grønnfink (Bilde 17 - 18)

Tirsdag denne uka var det mye liv ved foringsplassen oppe på haugen
bak husene våre ved Dregsetsve på Skatval.

Denne dagen var det finkefugler som det var langt flest av på foringa.

Den store og vakre kjernebiteren var et par ganger innom.
Den forskynte seg godt av solsikkene, ofte godt sittende inne i automaten.

Samme dag fikk jeg sett bjørkefinker for første gang denne våren.
Hele ti ulike individer var nedom foringa samtidig.

De langt fleste var bjørkefink hanner.
De hadde enda ikke fått sommerdrakten på plass, med den svarte hetta på hodet.

Bilder ble det også av både bokfink og grønnfink.

I serien fra godværsdagen sist tirsdag har jeg også tatt med noen bilder av stær.
Med varmen kom de for fullt, og slo seg til ved flere av stærkassene vi har hengt opp.
Nå blir det spennende å se hvor mange som får gjennomført hekkinga.

Oterfamilien ytterst i fjæra på Skatval

Mandag morgen denne uka var jeg igjen på plass i fjæra på Skatval.
Ganske så raskt så jeg de tre oterne igjen, langt ute i fjæra.

Etter å ha sett på oterne i kikkerten der de både leikte seg i vannkorpa,
dukket ned og kom opp med småfisk, trodde jeg at det ble med dette denne morgenen.

Like etter ser jeg otermor komme opp med en større fisk i munnen.
Nok en stor rognkjeks hadde hun klart å fange.
Dermed ble det et festmåltid for de tre ungene på den ytterste tangkledde steinen i fjæra.

Da hadde jeg sneket meg utover mellom steiner og tang,
og delvis vasset litt i grunt vann med langstøvlene jeg hadde på føttene.

Jeg stod åpent og rolig og fikk tatt mange bilder av de to velvoksne oterungene.
Otermor var mer skeptisk til meg, men lot meg ta bilder av ungene sine.

Etter ei god stund var fiskemåltidet over, og ungene sklei ut i vannet
og svømte mot storfiskeren i familien.

Selv kom jeg meg bare såvidt tørrskodd tilbake på land.
For på kort tid hadde tidevannet steget betydelig.

Fra land kunne jeg se oterne svømme mot steinura der de forsvant inn dagen før.

Otermor var først ute, og lot det stå til,
selv om hun var klar over at hun ble fotografert av den innpåslitne naturfotografen.

De to ungene derimot hadde ingen planer om å gå tidlig til ro.
De lå ute i vannet og lekte seg mye sammen.

Selv måtte jeg dra derfra, av den enkle grunn at arbeidsdagen straks var i gang.