"Nothern Royal Albatross/Toroa Ingoingo - Diomedea sanfordi - endemisk (Ny art!)
For å illustrere hvor store ungene blir, holder Liv her en "unge" på 5 kg,
som er vekta når ungen er 3 måneder gammel
Inngangspartiet ved "Royal Albatross Centre"
Fredag 19 desember kom vi tidlig fram til der vi skal bo de tre neste nettene, i utkanten av Dunedin langt sør og på østkysten av Sørøya på New Zealand. Dermed måtte vi utnytte ettermiddagen og kvelden litt.
Valget falt på "Royal Albatross Centre" ytterst på Taiaroa Head/Pukekura ut mot storhavet øst for storbyen Dunedin. Lite visste vi om dette senteret på forhånd, men ble positivt overrasket over hva de hadde å tilby.
For, der kunne vi bli med opp i observatoriet rett ovenfor selve senteret og oppleve den store "Nothern Royal Albatross" på nært hold, bak store glassvindu hvor fuglene ikke kunne se oss. Å fotografere albatrossene gjennom dette glasset, var ikke noe problem, og vi fikk tatt mange bilder av dem.
En dyktig guide var med oss og de andre som også hadde meldt seg på denne opplevelsen. Etter først å ha fått litt info og sett noen bilder og videoklipp inne i sentret, gikk vi stien opp de bratte bakkene til selve observatoriet. Der fikk vi vite mye om denne store albatrossen, og der arbeidet som gjøres for å sikre vellykket hekking.
"Nothern Royal Albatross" hekker kun ved dette stedet på fastlandet på New Zealand. De aller fleste av denne arten (99 %) hekker imidlertid på flere øyer. I år var det tre par som hadde egg de lå og regnet på i kolonien. Etter 80 dager klekkes egget. Ungen vokser raskt, men er likevel i reiret til nesten ett år er gått siden egglegging. Paret tar derfor en pause det neste året før de igjen hekker.
Ikke bare de tre rugende og voksne albatrossene holdt til rett foran oss. Ti unge individer holdt seg også i og rundt kolonien. Det var de vi fikk tatt mange fluktbilder av. De fleste av dem hadde en felles pause litt tett sammen på bakken, noe som ga litt annerledes bilder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar