Kart som viser vegen og utfordringene mellom "Te Anau" og "Milford Sound"
Det jobbes godt og mye med å bli kvitt uønskede dyr som sprer smitte, og flere truede fuglearter
Mektige fjell med snø på toppene flere steder langs vegen
Fargerike steiner, vannrike elver, store skoger og mektige fjell
Fra ett av stedene der det er populært å stoppe
Et bregnerikt område dette, med regnskog.
Flere vannrike og store elver
Et nytt møte med den endemiske og ikke-flygbare "Weka"
"New Zealand Scaup" - hann
"Tui"
Den fargerike "Kea" - en hann
Flere små og store fosser/stryk langs fjellsidene
Tirsdag var det regnbyger og dermed litt skodde ned i fjellene
Naturlig fargerik elvebredde
En spesiell foss som buldret nedover fjellsida
Store og grønne trær med både lav og mose
Fra stranda nede i "Milford Sound"
Tirsdag 16. desember kjørte vi den spennende vegen mellom "Te Anau" og "Milford Sound" i Fjordland på Sørøya på New Zealand på egen hånd. Dagen etter var vi med en buss på den samme strekningen da vi hadde meldt oss på et kort båtcruise ute i dette fjordlandskapet (mer om det i det neste innlegget).
Denne vegen regnes som en av de vakreste og mest spennende å kjøre. Mye fordi den går gjennom et terreng med store høydeforskjeller og ulike naturtyper. Den inneholder også en tunnel hvor det veksles mellom hvilken retning det kan kjøres, lysregulert og sikkert. Tunellen ble gjenåpnet etter 2. verdenskrig i 1954, og oppgradert siden da.
Fjellvegen liknet litt på noe av det vi har i Norge, og kanskje særlig på Vestlandet. Vi hadde en følelse av både å kjøre Strynefjellsvegen og Trollstigen i enkelte partier. Andre steder liknet vegen mindre om norsk natur.
Underveis fikk vi også tatt nye bilder av kjente arter, som den store fjellpapegøya "Kea" og den ikke-flygende "Weka". Et par møter med "Tui" og den lille anda "New Zealand Scoup" ble det også.
Mest spennende var nok bussturen på torsdag, i regi av selskapet "Fjordland Tours". En dyktig sjåfør og guide gjorde turen til en stor opplevelse, og hvor vi fikk mye informasjon om hva vi så og hvordan området har blitt tatt vare på og utviklet gjennom flere tiår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar