"Weka" - Gallirallus australis - endemisk (Ny art!)
Tirsdag 16. desember kjørte vi den 6 mil lange vegen fra Te Anau og over til Milford Sounds, for blant annet å se etter papegøya Kea. Den fant vi ved flere parkeringsplasser litt oppe i fjellet, noe jeg kommer tilbake til i det neste innlegget.
Her skal det dreie seg om en helt annen fugl, den ikke-flygende og endemiske "Weka" som vi fikk sett og tatt mange bilder av ved en av parkeringsplassene. Den gikk rolig rundt og fant noe å spise litt i utkanten, uten å oppsøke de mange bilene og folkene som Kea-ene ofte gjør.
Weka er en art jeg ikke visste mye om fra før, og måtte goggle litt for å finne ut noe mere. På nettsida til Birdlife New Zealand fant jeg mye informasjon om fuglen, se et utdrag nedenfor. Den er ikke truet på samme måte som "Takahe" som jeg skrev om i det forrige innlegget. Den oppsøker gjerne folk, og kan nok ta seg litt tilrette i folks hager, hvor den kan spise grønnsaker og andre vekster.
Typisk for ikke-flygende individer er de litt kraftige føttene, noe Weka også har. Dermed kan de springe kjapt unna dersom det blir nødvendig, og skjule seg i vegetasjonen. Det siste jeg så av dette individet litt i kveldinga var da det passerte skiltet om at det ikke var tillatt med overnatting ved denne parkeringsplassen. At denne fuglen kan å lese, visste jeg ikke, for ned i skogen like ved forsvant den.
Birdlife New Zealand skriver blant annet dette:
The weka is one of New Zealand’s iconic large flightless birds. Likely derived from a flighted ancestor, weka are 3-6 times larger than banded rails, which are considered their nearest flying relatives. Weka are charismatic birds that are often attracted to human activity. This makes an encounter with a weka a wildlife highlight for many people, as the curious bird searches for any food item that the intruder might bring. But people who live alongside weka often have a less charitable opinion, as they have to live with ever-watchful weka snatching opportunities to raid vegetable gardens, pilfer poultry food and eggs, and even steal dog food from the bowl. Unfortunately weka are not as robust as they appear, and have become extinct over large tracts of the mainland. Causes of extinction are complex, and are likely to be due to interactions between climatic conditions (especially drought) and predator numbers (especially ferrets, stoats and dogs). Fortunately, weka still thrive at many accessible sites, including on Kawau, Mokoia, Kapiti, Ulva and Chatham Islands, the Marlborough Sounds, North Westland, and parts of the Abel Tasman, Heaphy and Milford Tracks.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar