Australia 73: Flotte gjensyn med "Laughing Kookaburra" og noen andre arter i "Sydney Botanic Gardens", 29.12.2025

"Laughing Kookaburra" - Dacelo novaeguineae

"Noisy Minor" - Manorina melanocephala

"Pasific Black Duck" - Anas superciliosa

"Australian Wood Duck" - Chenonetta jubata

"Masked Lapwing" - Vanellus miles

"Little Pied Cormorant" - Phalacrocorax melanoleucos

"Dusky Moorhen" - Gallinula tenebrusa

"Australian White Ibis" - Threkiornis molucca

"Magpie-lerk" - Grallina cyanoleuca

"Australian Water dragons"

Mandag 29. desember brukte vi noen timer i den store "Sidney Botanic Gardens" i hjertet av Sydney. Der dukket ikke bare den sjeldne "Powerful Owl" opp (se det forrige innlegget), men også mange andre arter, noe jeg viser her.

En av de aller første vi fikk sett på nært hold var den spesielle "Laughing Kookaburra". Den satt helt rolig uten å le i det hele tatt, så da er vel dette bare en Kookaburra... Den var tydelig vant til folk, for det krydde av besøkende i denne parken nå rett før nyttårsfeiringa.

Den vanlige "Australian White Ibis" fant vi mange steder, gjerne i mindre og et par større flokker. Utfordringa var å få tatt litt "reine" bilder uten for mye kaos. Flere andre kjente arter lot seg også fotografere, så som "Masked Lapwing", "Pasific Black Duck" og en koloni med hekkende "Little Pied Cormorant".

En spesiell opplevelse var det å få tatt et par nærbilder av en stor "Australian Water dragons" mellom stolene på en utekafé. Vakkert dyr med en rød underside. Vi stikker nok innom parken på tirsdag også, men må prøve å se etter andre motiver i Sydney, da ikke nødvendigvis fra naturen.

Australia 72: Den største australske ugla "Powerful Owl" holdt til i Sydney Botanic Gardens, 29.12.2025

"Powerful Owl" - Ninox strenua  - endemisk (Ny art!)

Mandag 29. desember tok vi turen inn til Sydney Botanic Gardens, en enorm botaniske hage som ligger i sentrum av Sydney, ikke langt fra Operahuset. Der fikk Liv sett og fotografert mange ulike planter, blant annet flere vakre roser i blomst. Selv fant jeg flere fuglearter å fotografere, alle arter naturlig hjemmehørende i Australia, og ikke innførte europeiske arter som mange av fuglene på New Zealand var.

Liv kom nærmet springende mot der jeg var i hagen og kunne fortelle at hun hadde snakket med to andre fuglefotografer. De var ivrig opptatt med å fotografere to store ugler som satt høyt oppe i et tre ikke langt unna. Dermed gikk turen dit, og jeg fikk både sett og tatt mange bilder av de to flotte uglene.

Det viste seg å være Australias største ugle, "Powerful Owl", med en totallengde på opptil 65 cm. Denne arten er endemisk for Australia og holder bare til i det sør og østlige hjørnet av landet. Der kan den være vanlig flere steder, men vanskelig å oppdage nattaktiv som den er. Om dagen sitter gjerne paret i det samme treet, godt skjult mellom løvverket.

En av de to andre fotografene viste seg å være fra nettopp Sydney. Han hadde fulgt dette paret i flere år. De har holdt til i den botaniske hagen i mange år. Tidligere i år hadde han sett at de hadde minst en unge, uten at vi fikk sett noe til den. 

Sakset fra Wikipedia: The powerful owl (Ninox strenua), a species of owl native to south-eastern and eastern Australia, is the largest owl on the continent. It is found in coastal areas and in the Great Dividing Range, rarely more than 200 km (120 mi) inland. The IUCNRed List of Threatened Species also refers to this species as the powerful boobook.^[1]

An apex predator in its narrow distribution, powerful owls are often opportunists, like most predators, but generally are dedicated to hunting arboreal mammals, in particular small to medium-sized marsupials. Such prey can comprise about three-quarters of their diet. Generally, this species lives in primary forests with tall, native trees, but can show some habitat flexibility when not nesting.

The powerful owl is a typically territorial raptorial bird that maintains a large home range and has long intervals between egg-laying and hatching of clutches. Also, like many types of raptorial birds, they must survive a long stretch to independence in young owls after fledging. Unlike most raptorial birds, however, male powerful owls are larger and stronger than females, so the male takes the dominant position in the mating pair, which extends to food distribution.

New Zealand 41: Siste innlegg fra NZ med en tur i "Christchurch Botanics Garden", 27.12.2025

Denne botanisk hagen er omkranset av ei lita elv

Mange store og vakre tær preger parken

Ei større fontene ved inngangen

Også i denne parken brukte Liv mye tid i den større rosehagen

Vannspeil med vakre vannliljer i blomst

Disse lot det stå til tross ei kraftig regnskur

"Canada Goose"

"Grey Duck"

"New Zealand Scaup"

"Paradise Shelduck"

"Little Shag"

Jernspurv

Grønnfink

"California Quail"

Lørdag 27. desember fløy vi fra "Auckland" på Nordøya til "Christchurch" på Sørøya. Der blir vi bare til i morgen. Da forlater vi New Zealand etter hele 40 dager her. Flyturen går tilbake til Australia og Sydney, der vi startet 20. september. 

Etter å ha kommet fram til hotellet i "Christchurch", brukte vi mye av det som var igjen av dagen til et besøk i den store og vakre "Christchurch Botanic Gardens". Ikke tilfeldig det, for der hadde Liv på forhånd funnet ut at også denne hagen hadde en vakker og stor rosehage.

Selv gikk jeg litt rundt i parken og fikk tatt noen nye fuglebilder, stort sett av arter jeg har sett og tatt bilder av tidligere på New Zealand. 

To par med den store og vakre "Paradise Shelduck" hadde fått fram unger for noen uker siden. Også i denne parken var det godt med kanadagjess, en art som ikke burde vært her, innført som den er fra Canada. Også en annen kanadisk art fikk jeg tatt noen nye bilder av, de litt små og vakre "California Quail".

Nå ser vi fram til å komme tilbake til Australia. Der er både antallet arter og antall fugler, og ikke minst mange dyr, i et mye større antall enn hva vi har opplevd flere steder her på New Zealand.