Tiur og røy på leiken, grytidlig om morgenen andre dag

Sjefstiuren og ei røy (Bilde 1 - 8)

 

En av to unge tiurer

Røya beitet furunåler som trøst

Tiur 2 spilte i nysnødekt landskap (Bilde 11 - 15)

Dag to på årets tiurleik, forøvrig den siste jeg rakk denne våren,

ble en kort affære over kun to timer, men med noen gode opplevelser.

Her snakker vi om en tiurleik "et sted i Stjørdal", 

og hvor jeg var på plass sist lørdag kveld og til søndag morgen.

Allerede kl 03.58 hørte jeg sjefstiuren spille rett utenfor teltet jeg lå i.

Da jeg kikket forsiktig ut gjennom en av gluggene på teltet, 

lå ei røy skinnflat på snøen, mens sjefstiuren spilte rundt henne.

Dette varte i mange minutter, men sjefen var mest opptatt av å lokke flere røy ned på snøen.

Det skjedde ikke da det ikke var noen flere røy som hadde møtt opp denne tidlige morgenen.

Forklaringa var nok den kalde morgenen, med noe nysnø og litt vind.

Røya forsvant etter å ha spist litt frokost i form av noen furunåler.

Sjefstiuren sa også takk for seg etter å ha jaget unna to unge tiurer.

To andre tiurer litt lenger unna holdt det gående bortimot en time lengre.

Der satt det nok enda ei røy oppe i et tre.

Særlig den ene tiuren ble det mange bilder av, 

i en skog med mye nysnø både på bakken og på trærne.

Alerede kl 06.00 denne litt grå og fuktige morgenen, var spillet over.

En time seinere pakket jeg sammen for i år.

Det ble noen færre netter enn hva jeg hadde planlagt, men slik er det noen ganger.

Uansett, årets tiurleik ble likevel en posisit og god opplevelse,

ved en leik som ser ut til å greie seg godt, selv om det er litt seinere i år enn til vanlig.