Grytidlig onsdag morgen denne uka fikk jeg endelig et nytt nærmøte med to elger på Skatval I Stjørdal. Elgmøter er det denne høsten lenge mellom hver gang jeg har hatt, til tross for at jeg ofte tar to turer ut, både morgen og kveld. Det må være mindre med elg på Skatval denne høsten, uvisst av hvilke årsaker.
Ei elgku holdt til rett på nedsida av vegen. Der hadde hun spist av vegetasjonen langs kornåkeren.
Jeg fikk flere nærbilder av henne, før jeg kjørte rolig litt lenger unna. Da kom hun opp på vegen, og gikk langs skogkanten på motsatt side. Jeg fulgte etter, og lurte på hva hun så eller hørte inne fra skogen.
Svaret kom like etter! En av de aller største elgoksene med et nyfeid gevir kom pesende ut av skogen, tydelig klar til mer enn å hilse på elgkua si.
Dermed ble det ei fotoøkt hvor jeg fikk tatt mange bilder av elgoksen, elgkua og de to sammen.
Oksen var bortom kua og luktet, men da trakk hun seg litt unna. Etter hvert forsvant hun inn i skogen.
Det gjorde også elgoksen like etter. Hva de eventuelt foretok seg inne i skogen, vet de bare selv.
Det er nok enda litt tidlig i brunsten. Selve paringa vil nok ikke skje på noen dager eller uker enda.
Det hadde vært stort å få oppleve, stille og rolig på avstand uten å forstyrre dem.
Om jeg har vært tilbake ved det samme stedet etter denne opplevelsen? Ja, det har jeg, uten å se hverken elgkua eller elgoksen. Når noen spør om hvor jeg ser elgene på Skatval, bruker jeg å svare "elgen har fire føtter og kan gå langt fra den ene dagen til den neste."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar