Jordugla ble jaget i Skatvalsfjæra

Fiskemåke jager jordugle (Bilde 1 og 2)

Gravandpar

Fiskemåke med reirmateriale

Pilfink på kassetaket

Gråtrost

"Steikpanna"

Steinvikholmen

Nysnø ved Dregsetsve

Onsdag morgen ble det noen nye naturopplevelser rundt om på Skatval.

Ved Vinge fikk jeg oppleve ei jordugle på trekk.

Den var tydeligvis ikke særlig populær blant de mange fiskemåkene som holder til der akkurat nå.

Ikke bare enkelt å være i ugle på trekk!

Ved Vinge og Velvang så jeg flere gravender, noen alene og andre som her i par.

Det betyr nok at hekkesesongen er godt i gang for noen av parene.

Også fiskemåkene er i gang med å forberede hekkesesongen.

Ei fiskemåke med reirmateriale i nebbet var klar til å lage årets reir.

Pilfinken satt på kassetaket den nok har planer om å benytte.

Om ikke lenge er nok gråtrostene også i gang for fullt.

Litt uvanlig var det onsdag morgen da jeg kom ut.

Nysnø dekket nemlig bakken ved eiendommen vår Dregsetsve på Skatval.

Vårens første bilder av bever ved Theisendammen og Baklidammen i Bymarka i Trondheim

Beveren ved Baklidammen (Bilde 1 - 8)

Beveren ved Theisendammen (Bilde 9 - 12)

Theisendammen mot Blyberget

Theisendammen fra sørvest

Onsdag kveld denne uka var jeg igjen på plass hos beveren,

ved Baklidammen og Theisendammen i Bymarka i Trondheim.

Ved Baklidammen kom jeg over fjorårsungen tett ved beverhytta.

Der nøt den "frokosten" sin i råka ved hytta.

Gjennom beverhytta vokser et par bjørketrær.

Den unge beveren var nok sulten,

for opp på hyttetaket bars det, 

for å gnage av et par greiner med bjørk.

En annen fotograf som jeg snakket med ved hytta,

kunne fortelle at to voksne individer holdt til i ei råk lenger unna.

Selv om isen lå rimelig tjukk over store deler av Baklidammen,

hindret det ikke beveren i å ta seg fram rundt deler av vatnet.

Før jeg stakk oppom Baklidammen,

var jeg en tur ned til Theisendammen.

Der så jeg tre individer ut for hytta i elveosen.

To av dem leikesloss i vannkanten,

mens den tredje var mer opptatt med kvistemat helt inne i elevosen.

Med finvær framover, og gode temperaturer,

vil nok isen smelte helt ved begge dammene i løpet av noen dager.

Det gjør at beverfamiliene vil få større aksjonsradius.

Tidlig morgentur på svensk side mandag 1. mai

Ottsjön

Tårnfalk hunn

Orrhaner i vegkanten

Orrhane i tretopp

Tiuren forsvinner i skogen i Vålådalen

Tre traner på isen på Kallsjön

To traner på innmark

Gammel furugadd

Holme i Kallsjön

Kallsjön med isflak

Innmark ved Kallsjön

Hestegård ved Kallsjön

Kallsjön

Plankesti ved Ånn

Ånnsjön ved Ånn

Bjørkestammer ved Ånn med sky i toppen

Da nærmer det seg jobbstart som lærer igjen, etter vel ei uke ekstra ferie 

(les: avspasering etter overtidsjobbing).

Turen grytidlig mandag 1. mai gikk på svensk side av grensa.

Seint søndag kveld kjørte jeg opp til Sandvika fra Verdal.

Der overnattet jeg i Golfen, i sovepose i framsetet.

Går fint det, dersom man har et godt sovehjerte!

Allerede kl 4 var jeg våken.

Rett bortenfor spilte tre orrhaner på vegen, uten at jeg fikk noen bilder av dem.

Bilturen mandag morgen og formiddag gikk først langsetter grusvegen 

og etter hvert asfaltvegen mot Järpen. 

Denne vegstrekningen bød på en rekke ulike fotomotiver.

Bildet jeg lyktes med av tårnfalk hunnen ble kanskje turens høydepunkt.

Litt gråvær fra morgenen av gjorde at orrebildene denne morgenen 

ble heller av det grå slaget i forhold til for noen dager siden (se nedenfor).

Fra Järpen gikk turen inn i Vålådalen.

Da hadde jeg mistet trua på at jeg skulle få noen tiurbilder.

Plutselig flakset både en tiur og to røy opp rett foran bilen.

Jeg rakk et dårlig bilde av tiuren før de alle forsvant inn i skogen.

På veg mot norskegrensa igjen,

og med betydelig bedre vær med behagelig temperatur,

tok jeg en kort avstikker ut til fugletårn/skjulene i Ånnsjon ved Ånn.

Enda lå snøen halvmeterhøy i dette terrenget,

mens det i Järpen var helt snøfritt.

Alt i alt en flott opplevelse denne rundturen over på svensk side.

Må prøve å få til enda en slik rundtur seinere i mai.

Tett på vipa ved Leksdalsvatnet

Vipe (Bilde 1 - 5)

Tjeld

Kortnebbgjess

Trane

Horndykker-par

Lyngås-Lysgård Fuglefredningsområde

Lørdag gikk fototuren til Leksdalsvatnet, beliggende i Verdal og Steinkjer kommune.

Denne fuglerike og store innsjøen har alltid noe spennende å by på.

Lørdag kom jeg tett innpå noen viper på et jorde.

Bonden var i ferd med å snu jorda.

Dermed kom vipene lett til godsakene, nemlig meitemark.

Vipa har blitt en sjelden art, og er oppført på den norske rødlista.

En annen karakterart ved Leksdalsvatnet er tjelden.

Noen par holder til på faste plasser rundt innsjøen.

Ett av parene kom jeg tett på denne gangen.

Også ved Leksdalsvatnet var det godt med kortnebbgjess,

selv om antallet var langt færre enn ved Hotranelva og Falstadbukta for et par dager siden.

Ei trane holdt til i sivkanten i nordenden, 

og flere par med horndykkere var på plass etter vinteren.

Ved fuglefredningsområdet Lyngås-Lysgård var det godt med ender ute på vannet.

Ikke noe fotohold, men flott å se hele sju bergender i en flokk.

Vårens desidert vakreste eventyr!

13 bilder av de spillende orrhanene i aksjon

Her foregikk mye av spillet på orreleiken

Orreleiken kalles ofte for "vårens vakreste eventyr".
Det er jeg veldig enig i, etter opplevelsene ved en orreleik "et sted i Stjørdal"
fra torsdag til fredag denne uka!

For maken til vakkert lys og stor opplevelse på orreleiken,
kan jeg ikke minnes å ha hatt.

Denne leiken "fant" jeg for noen dager siden.
Da så jeg tydelige spor etter orrhanene i snøen,
på et sted som var både åpent og høytliggende i terrenget.

Dermed var jeg på plass i det gamle teltet mitt med kamuduk foran
allerede kl. 20 om kvelden.

Presis kl. 22.30 skjedde det som jeg lå og ventet på, nemlig kveldsspillet.
Det gir ofte en indikator på hva man har i vente tidlig morgen neste dag.
Tre orrhaner spilte det de maktet nede på bakken,
men bare i fem minutter.

Dermed forstod jeg at dette ikke var en orreleik med mange aktører,
men med god spillaktivitet.

Allerede kl. 03.30 var de tre orrhanene på plass igjen,
rett foran teltet mitt og litt lenger unna.

I de neste fire timene holdt de det gående,
med spill for seg selv og med noen konfrontasjoner seg i mellom.

Også ei orrhøne var som snarest innom.
Det gjaldt også en fjerde orrhane, en ungfugl uten særlig spillerfaring.

Da sola kastet sine første varme solstråler over leiken,
ble de tre orrhanene ekstra ivrige.
Dermed ble det mange bilder av dem i rålekkert morraslys!

Sjeldent har jeg vært vitne til en såpass flott orreleik,
selv om antall deltakere denne gangen ikke var særlig mange.

Da jeg ruslet ned til bilen igjen,
en times gange og med truger på føttene det første stykket,
var jeg enig i at orreleik må være "vårens vakreste eventyr"!

Vel hjemme fikk jeg laget en artikkel til Bladet,
lokalavisa vår i Stjørdal, Malvik og Meråker.
Det siste bildet er dobbeltside-oppslaget i lørdagsavisa.