Da var jeg sist lørdag til søndag tilbake på tiurleiken "et sted i Stjørdal". Denne gangen hadde jeg et håp om at "hønuka" nærmet seg. Rapporter fra andre leiker i Trøndelag tilsa at nå må det være like før.
Ved denne leiken går det nok enda noen dager før røyene legger seg ned på snøen foran sjefstiuren for å la seg pare, så det ut til etter denne natta.
Vi fikk sett kun to røy, og begge holdt stort sett til oppe i noen trær ikke langt unna snøflekken og sjefstiuren. Vi skjønte at de kom flygende inn tidlig på morgenen, for adferden til tiuren endret seg.
Det hele startet allerede kl. 03.30. Da inntok sjefstiuren snøflekken og begynte å spille. Etter å ha holdt på med dette en times tid, uten respons fra noen røyer, ble han merkbart spakere, og stod lenge helt i ro.
Det var først da to røyer dukket opp, at det ble nytt liv i tiuren! Da gjorde han det han kunne for å lokke dem ned på snøflekken, med hopp og sprett og de karakteristiske lydene for en brunstig tiur.
Dette varte faktisk et par timer, før sjefstiuren ga opp og røyene fløy vekk.
To andre tiurer var også litt innom. En av dem spilte lenge i skogkanten opp for snøflekken. En annen var enda litt mer anonym og holdt seg mye for seg selv.
Først klokka 08.30 var det igjen ro ved denne tiurleiken. Like etter kunne vi forlate fotoskjulene, og var godt fornøyde med natta, og med de mange bildene vi fikk tatt. Nå er det nok kun få dager igjen til det blir paring ved denne leiken. Det skal bli spennende å se hvor mange røy som da oppsøker sjefstiuren.
I natt har jeg vært på hengekøyetur og våknet til orrhanespill et stykke unna. Herlig tid i naturen fram over nå.
SvarSlettTakk for kommentaren! Sikkert kjekt med hengekøye ett stykke unna. Orrhanene kan høres på god avstand. Du vet sikkert at det ikke lønner seg med hengekøye tett på verken orrhaneleik eller tiurleik. Uansett, våren er ei herlig årstid! Einar H.
SvarSlett