Mandag kveld denne uka ble det et kort gjensyn med oterfamilien i fjæra på Skatval.
De siste gangene jeg har vært innom denne fjæra
har jeg ikke sett noe til otermor og hennes to store unger.
Mandag kveld var det enda litt fjære,
og vi fikk sett oterne ytterst i fjæra på noen steiner.
En av den kom svømmende med ei nytatt krabbe i munnen og krøp opp på en stein
som lå i vannflata. Der gikk krabba ned på høykant i løpet av et par minutter!
De tre oterne beveget seg kjapt og elegant mellom tang og steiner
ute i fjæra, og ble nok klar over at vi var i nærheten.
Kanskje var det akkurat det som gjorde at de raskt forsvant
ut i åpen sjø igjen, slik at bølgene nærmest "slukte" dem.
Hvor de til slutt ble av, var ikke godt å se.
Oterne kan nemlig svømme både kjapt og et godt stykke under vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar