Hekkende sangsvaner i Vålådalen

Sangsvaner på hekkeplass (Bilde 1 - 2)

Vålåforsen

Storvokst furu

Fra gårturen opp for Ottsjö og mot Hållfjället (Bilde 5 - 10)

Stokkand med unger

Tamrein

I forrige uke gikk fototuren over grensa til Sverige,
nærmere bestemt inn i Vålådalen ikke langt unna Åre.

Dette er et naturområde vi ofte har besøkt, og som har mye å by på.
Denne gangen ble det ikke særlig stor uttelling når det gjelder fugl.
Det var faktisk forbausende stille i fjellet.
Det litt grå og kalde været har kanskje litt av skylda for det.

Den mest spennende opplevelsen ble det hekkende sangsvaneparet jeg kom over.
Ikke langt unna bilvegen, ute ved ei lita tjønn på myra,
hadde sangsvaneparet bygd reir.
Det ene individet lå og varmet eggene (eller nyklekte unger?),
mens det andre holdt vakt like i nærheten.

Selv gikk jeg noen få meter fra bilen,
holdt meg inne i skogkanten og brukte langtela på kameraet.
De to bildene jeg viser her er i tillegg noe croppet.

For man skal være ekstra forsiktig med å forstyrre et sangsvanepar på hekkeplassen!
Aller helst burde jeg bare ha kjørt videre.
Uansett, sangsvanen på reiret lå rolig og ruget videre da jeg raskt trakk meg tilbake.

De to siste bildene i denne serien, stokkanda med unger og de to tamreinene,
er ikke tatt i Vålådalen.
Stokkanda holdt til i den lille lagunen ved Ånnsjön i Åre,
mens tamreinen er fra Brekkenområdet ved Røros.

Blant blåstrupa og noen andre arter på Fokstumyra

Blåstrupe (Bilde 1 - 7)

Blåstrupe hunn

Løvsanger

Grønnstilk (Bilde 10 - 11)

Søndre Harrtjern

Plankestien

Brushaneskilt

Rød jonsokblom

Bekkeblom

Sist søndag, etter å ha kjørt opp Drivdalen og over Dovre-platået i relativt grått og regnfullt vær,

gikk turen til Fokstumyra, et av Norges aller eldste naturreservater.

Der har jeg vært mange ganger, helt fra 1972 og fram til i dag.

Denne gangen valgte jeg å følge "plankestien" utover i fredningsområdet, 

fra parkeringa, via fugletårnet og ut til Søndre Harrtjern, for så å returnere.

Selv om dette ble litt "midt på dagen", var det god aktivitet på mange av fuglene langs stien.

Særlig et par av blåstrupe lot seg mer enn villig fotografere på nært hold.

De var midt i matinga av ungene i reiret, 

og var nok blitt litt vant til alle som passerte.

Reiret viste seg å være under meteren fra plankestien,

og foreldrene matet ungene selv da jeg satt bare et par meter unna.

Selv om det ble noen bilder av blåstrupene, og særlig av den vakre og fargerike hannen,

trakk jeg meg raskt unna, slik at jeg ikke forstyrret unødig mye.

Et grønnstilk-par varslet sterkt ved stien.

De hadde nok unger i nærheten, for på returen så jeg ikke noe til dem.

Vår mest tallrike fugl, løvsangeren, fikk jeg også noen nærbilder av.

Ved Slettestjønna, i Vinstradalen og opp Drivdalen

Slettestjønna

Observasjonstårnet ved Slettestjønna

Infoskilt

Nedre del av Vinstradalen med elva langt nedenunder

Gråtrost på uthustak

Søye med lam i Vinstradalen

Lengst inne i Vinstradalen

Steinbua i Vinstradalen

Stor vannføring i Vinstradalselva

Spenstig fossefall i Drivdalen

Fossefall i Drivdalen

Driva ved Kongsvoll

Under fototuren i forrige uke gikk turen også til noen andre områder enn Orkelsjøen

(se de to forrige innleggene).

Første stopp var Slettestjønna i Rennebu.

Denne tjønna ligger vakkert til i et åpent terreng omkranset av sletter og myrer.

Fra observasjonstårnet kan man med kikkert og teleskop 

se noe av det rike fuglelivet i dette naturreservatet.

Noen fuglebilder ble det ikke, til det var avstandene for store.

Etter det vellykkede oppholdet ved Orkelsjøen, 

gikk turen opp og inn Vinstradalen i Oppdal, en fjelldal liggende sør for Orkelsjøen.

Gråvær med mye regn får ta litt av skylda for at oppholdet ikke ble så fuglerikt 

som jeg på forhånd hadde håpet på.

Drivdalen opp mot Dovrefjell kan by på mange fotomotiver.

Ett av dem er et spenstig lite fossefall rett ved riksvegen.

Med litt lang lukkertid ble det litt bevegelse på vannmassene.

Også Driva rant vannrik ned dalen denne litt regntunge dagen.

Dermed bestemte jeg meg for å legge turen litt lenger sør, til Fokstumyra.

Det skulle vise seg å bli et riktig valg, noe du kan se i det neste innlegget.

Vakkert inn mot og ved Orkelsjøen i Oppdal

Vannrik elv rett ved veien mot Orkelsjøen

Gammel seter med sau og lam

Gammel setervegg

Grusvegen innover mot Orkelsjøen

Over tregrensa åpner landskapet seg

Fjellsmelle

Greplyng

Rosenrot (på hyttetak)

Orkelsjøen 1

Orkelsjøen 2

Orkelsjøen 3

Løvsanger

Gråtrost

Havelle hann og sjøorre hunn

Siland hunn

To sandloer

Vandrende strandsnipe

Temmincksnipe

Rødnebbterne-par

Turen inn til Orkelsjøen i forrige uke ble av det vakre slaget, 

mye takket være været og at det var mange fotomotiver å velge mellom.

Langs vegen gjennom bjørkeskogen fra Oppdal 

gikk ferden forbi ei vannrik elv og et par gamle setervoller. 

Etter hvert ble det temmelig snaut langs vegen.

Oppe på høyfjellet og inn mot selve Orkelsjøen var det god utsikt.

Sommeren har tatt over i fjellet nå, også på bakken.

Blomstrende tuer med greplyng og fjellsmelle fant jeg mange av,

for ikke å snakke om den saftige rosenrota,

som mer enn gjerne voks villig på flere av hyttetakene.

Løvsangeren, vår vanligste fugleart om sommeren, holdt til også ved Orkelsjøen.

Det gjorde også noen par med gråtrost.

Et par skilte seg imidlertid ut:

En havelle hann og ei sjøorre hunn så ut til å ha funnet hverandre.

Silanda var av det skvetne slaget, og sprang raskt bortover vannflata før den lettet.

Jeg tar også med noen flere bilder av noen av artene jeg skrev om i det forrige innlegget.

For både sandlo, strandsnipe, temmincksnipe og rødnebbterne ble det nemlig mange bilder av ved Orkelsjøens bredder denne gangen.