Flere bilder fra dobbeltbekkasin-leiken

Selv om jeg la ut mange bilder av dobbeltbekkasinene i går, velger jeg å presentere enda noen bilder.
Opplevelsene gjennom hele 11 timer med spill på leikplassen, var av det virkelig store slaget.
Dermed ble det mange bilder, bilder som på mange måter ble ganske så ulike og viste noe av det jeg fikk oppleve.

Det første bildet forteller at ofte kan hannene sitte alene på ei lita tue eller på en forhøyning i terrenget.

Det andre bildet er fra en av de mange sloss-situasjonene som oppstod mellom hannene.

I det tredje og fjerde bildet sitter dobbeltbekkasinen helt i ro.
Det gjorde hannene mellom øktene med slossing og selve spillet.

Å strekke på halsen med nebbet i været avslutter den korte spillfrekvensen, noe det neste bildet viser.

Jeg har valgt å gjøre om ett av bildene til sort-hvitt.
I dette tilfelle ble bildet til på den mørkeste delen av natta.
Da ble det bl.a. et kraftig blåstikk over hele bildeflata.
Dermed synes jeg bildet ble bedre uten andre farger enn svart, hvitt og gråtoner.
Lang lukkertid og høy iso forsterker stemningen jeg opplevde midt på natta.

Det nest siste bildet viser litt av leikplassen for dobbeltbekkasinene.
Det at tre hanner sitter rolige rett ved hverandre, er fra en av mange periodene hvor det var pause i spillet.

På veg tilbake mot parkeringa, så landskapet ut som på det siste bildet.

Konklusjon:
Som den ivrige leser sikkert forlengst har forstått, ble dette en utrolig stor opplevelse.
Takk derfor til Terje Kolaas for dette tilbudet til oss som ønsker å oppleve slike spesialiteter i naturen som en leik for dobbeltbekkasiner er!
Når vi opplevde kanskje tidenes lengste spillnatt, på ei sjeldent snødekt fjellmyr og med et utrolig lys, ble dette bare helt fantastisk!

Dobbeltbekkasinene sloss om tomtegrensene

I og med at dobbeltbekkasinene sto på i hele 11 timer denne natta (se forrige innlegg),
fikk jeg også bilder av mer enn enkelthanner i spillpositurer.

Hannene på en dobbeltbekkasin-leik har sine faste "tomter" på bakken.
Krysser en annen hann grensa, blir det liv, med bortjaging og gjerne slossing.

I dette blogginnlegget har jeg samlet noen av sloss-bildene.

Det var bilder som det ikke bare var enkle å ta.
Som ellers hos dobbeltbekkasinene, skjedde det utrolig raskt.

Hannene flakset mot hverandre.
Det hele så "dramatisk" ut.
I virkeligheten var det skinnangrep som var over på noen få sekunder.

Flere av bildene er tatt med normalzoomen på kameraet.
Slosskampene foregikk gjerne like utenfor teltduken, nesten så jeg kunne ha tatt på dem...

Jeg konstaterte at hannene ikke lot seg forstyrre i det hele tatt av noen skarve doghousetelt!

Stor natt på på leiken til dobbeltbekkasinene!

Fra fredag til lørdag lå jeg på en relativt stor leik for dobbeltbekkasin.
Vi var til sammen tre ivrige fotografer, alle medlemmer av BioFoito,
som hadde kjøpt oss inn hos Din Tur/Terje Kolaas for å oppleve dobbeltbekkasinene på nært hold.

Leikplassen for dobbeltbekkasinene lå på ei grasmyr opp for bjørkebeltet "et sted i Levanger".
Vi ble guidet inn til selve leikplassen.
Der ble vi fordelt på tre "doghousetelt".

Allerede en liten time etter at vi var på plass i teltene, registrerte vi de første hannene.
Det skulle vise seg å bli litt av ei spillnatt!
De mellom 10 og 20 dobbeltbekkasinene holdt det gående fra kl. 21.30 og helt fram til kl. 08.30 neste morgen.
Dermed var det aktivitet og liv på leiken i til sammen hele 11 timer!

Det ble naturlig nok en mengde bilder ut av dette, selv om jeg måtte hvile hodet noen få timer midt på natta.

Natta startet med ei kraftig snøskur.
Dermed var bakken dekt med snø, noe som er uvanlig tidlig i juni.
Resten av natta var det oppholdsvær og dermed ble det ei flott natt også lysmessig.
Må morgenkvisten sprakk skydekket, og morgensola skein inn over de spillende dobbeltbekkasinene.

Bildene som jeg viser i dette blogginnlegget, er alle av enkelthanner i ulike spillpositurer.

Spillet til dobbeltbekkasinene er egentlig ganske sært og spesielt.
Hannen strekker på halsen, bruser med fjærene, slår vingene en gang og gir fra seg noen lave og merkelige lyder.
Det hele avsluttes med at han strekker halsen ekstra mye til værs.
Denne atferden tar gjerne rundt 5 sekunder.
Deretter kan han sitte alldeles rolig i mange minutter, før han igjen gjør akkurat det samme.

Tur til Ånnsjön og Vålådalen i Sverige

Siste del av pinsa gikk turen til Ånnsjön og Vålådalen i Sverige.
Disse to vakre områdene har vi ofte besøkt.
Nå var det tid for en vårtur, for blant annet å sjekke snøforholdene i fjellet.

Ved Ånnsjön var det forlengst bart rundt hele sjøen og i det nærmeste terrenget.
Bare på de høyeste fjelltoppene, var det fortsatt godt med snø.
Det var tydelig at varmen den siste uka, hadde gjort sitt!

De to første bildene er fra Handölsfossen, rett opp for Handöl ved Ånnsjön.
Aldri tidligere har vi sett så mye vann i elva!
Det gjorde det bare ekstra spennende å vandre ut på den gamle hengebrua for å ta noen bilder.

De to neste landskapsbildene er fra Ånnsjön og viser litt av hvordan det så ut der.
Fra fugletårnet på østsida talte vi blant annet opp over 90 dvergmåker!
Dessverre var det umulig å få noen bilder av dem, til det lå de for langt ute i det fredete området.

Bilde seks og sju er fra Lagunen, en liten dam ved Ånn.
Her kan det av og til være godt med fugl å fotografere fra to faste obervasjonsskjul.
Den eneste med to vinger denne gangen var ei kvinand hunn.

Turen gikk videre inn i Vålådalen hvor vi overnattet.
Tamreinsbildet og bildet av gjøken på et scooterled-skilt fikk jeg tatt der inne.

På veg tilbake på mandag, la vi turen på østsida av innsjøen Kallsjön.
Det tredje siste bildet viser noe av kulturlandskapet derfra.

Bekkeblom stod vakkert flere steder langs vegen, som her ved Kallsjön.

Da vi kom inn i Norge igjen, og på veg ned mot Verdal, kom vi over noen beitende traner på innmarka.
Jeg antok at dette var to par, og at de dermed dessverre har hatt ei mislykka hekking denne sommeren.

Gråhegre ved Hammervatnet

På veg til og fra Leksdalsvatnet (se forrige innlegg)
stakk jeg innom observasjonstårnet ved Hammervatnet naturreservat i Levanger kommune.
Her er det alltid godt med fugl, både i antall og mange ulike arter.

Ei gråhegre kom flygende og gikk ned i den fuktige vegetasjonen ikke langt unna tårnet.
Dermed tok jeg fram kameraet (Nikon D700 + 500/4) og lot teleskopet på stativ være objektivstøtte.

De første bildene jeg tok var av gråhegra der den gikk rundt på matsøk.
Slik holdt den på i lengere tid.

Til slutt hadde den enten funnet nok føde eller den ga opp.
I alle fall lettet gråhegra og fløy vekk.

Det var da jeg lot kameraet "gå"!
De siste seks bildene viser noen av bildene som jeg fikk til i serien.
(Bildene er alle noe "croppet").

I denne situasjonen skulle jeg gjerne hatt Nikon D4 (Inntil 11 bilder i sekundet!)...
Foreløpig står den bare på ønskelista.

Fuglerike og vakre Leksdalsvatnet

Fra fredag til lørdag, som en start på pinsehelga, dro jeg til Leksdalsvatnet.
Vatnet ligger nord for Stiklestad og på grensa mellom mellom Verdal og Steinkjer kommuner.

Dette er litt av en fuglesjø!
Her er det uberørte områder, som er fredet.
Også bebyggelse og landbruksareal helt ned til vannkanten.

Jeg kjørte to turer rundt denne store innsjøen, en kveldstur og en morgentur.
Det ga flere flotte opplevelser, både av landskapet og av mange ulike fuglearter.

De fire første bildene gir et lite inntrykk av hvordan naturen er rundt Leksdalsvatnet.

Løvetanna blomstret som bare det, nå som sommervarmen kom for fullt.
Denne åkeren var i alle fall velfylt av vakre og gule løvetenner!

Tar også med et bilde av en av informasjonsplakatene som er satt opp rundt innsjøen.

Det 7. bildet (og alle de andre deretter) er tatt med Nikon D700 + 500/4.
Bildet viser dermed innsjøen sterkt fortettet.
Gruppen med ender som ligger ute på vannflata er alle svartender, en art som venter på at snøen snart skal smelte i høgfjellet.

Horndykker er en karakterart rundt Leksdalsvatnet.
Her hekker et 20-talls par.
Enda hadde de ikke kommet i gang med reirbygging og egglegging.
(Se blogginnlegg fra i fjor på denne tida - da var det mer fres på horndykkerne!)

Toppender var det mange av rundt vatnet, i små og større flokker.

Noen strandsniper kom jeg over, en art som etter hvert har blitt mer og mer uvanlig.
Dette bildet er det beste jeg noen gang har tatt av arten.

En tjeld lot seg fotografere der den sto midt i vegbanen.

Sivspurv-hannen er forlengst i gang med territoriehevdinga.
Denne holdt til i den minste takrørskogen jeg noen gang har sett.

Turen rundt Leksdalsvatnet ble avsluttet med en svømmende mink.
Dette er faktisk første gang jeg har fotografert mink.

Alt i alt, en flott fotorunde (eller rettere sagt to) i et fantastisk flott område!