Kunstig fuglerikt ved Nedre Leirfoss i Nidelva, 24.02.2026

Sangsvaner

Toppender

Brunnakker

Stokkender

Gråmåker, i all hovedsak yngre individer

Sist tirsdag (24. februar) rakk jeg også en tur innom Nedre Leirfoss i Nidelva i Trondheim. Dette området er blant annet kjent for store ansamlinger av måker og ender særlig i vintersesongen. Mye av årsaken til det skyldes regelmessig og mye fôring fra mange besøkende.

I det fine vinterværet var det blant annet flere sangsvaner, både voksne og fjorårsunger, som holdt til like ved der det går an å komme helt ned til elvekanten. To toppender og til sammen fire brunnakker holdt også til i det samme området. 

Mest tallrik var de mange stokkendene, minst 200 individer, og store mengder med måker, i all hovedsak unge og halvvoksne gråmåker. Det må minst ha vært 200 måker der denne dagen.

De mange måkene og endene ventet nok på at noen skulle komme med mat. Det varte og rakk før en "matbil" dukket opp. Denne parkerte et stykke unna, men da vedkommende kom ut med et par større bærenettet med fuglemat, ble det reaksjon hos endene og måkene. De lettet fra elvekanten og fløy mot vedkommende som bød på noe å spise. Noen minutter seinere fløy de tilbake, etter å ha fått noe "menneskemat" å spise, eller forhåpentlig mat som er godt egnet for måker og ender om vinteren.

Hvor riktig og sunt en slik utpreget mating som det som hver vinter skjer ved Nedre Leirfoss, og som gjør at antall fugler tett sammen i dette området er, vet jeg ikke. Blir fuglene fôret med riktig mat, og hva med smitte når så mange individer lever tett sammen i vinterkulda? 

Jeg er sterkt i tvil om dette er riktig måte å hjelpe fuglene på. Etter å ha vært innom mange fugleområder i både Australia og på New Zealand de siste månedene, og sett hva som gjøres der, må jeg innrømme at måten de har taklet dette på, kanskje er mer riktig enn hos oss. For ved mange fugleområder i de to nevnte landene var det plakater som tydelig formidlet at i disse områdene var det ikke tillatt å fôre fugler, av hensyn nettopp til fuglene. 

Nå må jeg innrømme at jeg sitter litt i "glasshus". Selv har vi en fôringsplass for småfugler der vi bor på Skatval, hvor jeg legger ut alt fra solsikkefrø, meiseboller, havre og av og til noe brødmat (grovbrød). Også ved vår fôringsplass kan det til tider være mange fugler samlet på en gang.