Det var flo sjø og jeg var i ferd med å gi opp å se noe til oterne denne dagen. På flo sjø ligger som regel oterne i ro inne i steinura, og kommer ikke ut før et par timer seinere.
"Ingen regel utenunntak", for plutselig så jeg en oter langt fra land, ivrig dykkende etter litt mere mat. Like etter hadde den lykters med en større fisk. Da kom den svømmende mot der jeg sto rolig i vannkanten.
Den velvoksne oteren tok sats og klatret opp på den største steinen i fjæra, noe den kan klare på denne steinen bare ved flo sjø. Der spiste den opp fangsten, delvis skjult fra der jeg stod.
Like etter hoppet den i sjøen igjen, og svømte enda nærmere land. En mindre stein var fristende for oteren å ta en tur opp på, for blant annet å markere med sine lukter.
Jeg stod like ved og fikk mange nære bilder av oteren! Da den igjen forsvant i vannmassene, svømte den under vann og inn i steinura.
Det var nesten vindstille og uten særlig med bølger da jeg var innom hos oteren. Noen timer seinere var det rene "ragnarok" ved dette stedet. Sterk vind, med orkan i kastene, gjorde det nok lite fristende selv for oterne å ferdes ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar