Møter med moskus ved tre steder på Dovrefjell

En moskus ved Grønbakken (Bilde 1 - 6)

To moskus mellom Grønbakken og Hjerkinn

To moskus ved Kongsvold (Bilde 8 - 17)

En moskus ved Grønbakken (Bilde 18 - 20)

Det ble møter med moskus ved tre ulike steder på Dovrefjell i pinsa.

Nå er ikke det uvanlig på denne tida av året.
For, nede mot riksvegen blir det grønn mark mye tidligere enn inne på fjellet.
Nye grønne skudd liker moskusene godt, og trekker derfor til disse områdene.

Ved Grønbakken lå det en moskus og halvsov i snøen da jeg kom dit på lørdag.
Like etter reiste den seg opp og beitet på marka.

Seinere på lørdagen fikk jeg sett og avstandsfotografert to velvoksne individer
mellom Hjerkinn og Grønbakken.

Disse to moskusene holdt til på innsida av parken og på den andre sida av elva.

Jeg avsluttet lørdag kveld med et besøk nede ved Kongsvold.
Der gikk to individer rolig rundt og beitet på vollen.
Bare da det kom et godstog kjørende forbi,
ble de litt urolige av seg.

Pinsas siste møte var ved Grønbakken dagen etter.
Høyst sannsynlig var dette det samme individet som dagen før.

Bildene av moskus som jeg viser her, er ikke tatt på kloss hold,
selv om det kan se slik ut.

Ei lang tele og cropfaktor på kameraet gjør at bildene er tatt med 15X forstørrelse.
Noen av bildene er også croppet litt i etterkant.
(Nikon D500 + Nikkor 500/5.6 PF - håndholdt)

Blåstrupa kalles ofte for fjellets nattergal

Blåstrupe hann (Bilde 1 - 18)

Blåstrupe hunn

De to dagene i pinsa, da jeg var på Dovrefjell,

ga flere møter med kanskje den vakreste av alle våre fjellfugler, 

nemlig den fargesterke blåstrupen.

Få arter kan skilte med slike knallfarger i blått og rødt som hannen har.

Da er hunnen mer forsiktig i fargevalget, 

noe som er vanlig for mange av våre småfugler 

der hunnen er den som ruger på eggene.

Når blåstrupen setter i gang med sangen, 

både for å forsvare territoriet sitt og for å lokke til seg ei hue,

har den et repertoar og en klang som skiller den fra mange andre arter.

Da er det kanskje ikke så rart at blåstrupen ofte kalles for "fjellets nattergal"!

Bildene som jeg viser her ble tatt enten ved 

Grønbakken, på Fokstumyra eller inn mot Gåvålivatnet.

Tett på lirypesteggen på Dovrefjell

Grytidlig om morgenen på 1. pinsedag, den aller siste dagen i mai,
fikk en pangstart da jeg møtte på et lirypepar rett ved stien jeg gikk på.

Jeg hadde ligget i bilen like ved Grønbakken på Dovrefjell.
Morgenturen gikk innover stien mot Gåvålivatnet.

Jeg hadde ikke gått mange metrene da jeg fikk se en praktfull lirypestegg,
sittende vakkert til på en stein i det varme sollyset.

Dermed ble det ei økt med foto av lirypesteggen!
For denne karen lot meg komme tett på, uten at den tok til vingene.

Kanskje ikke så rart da fru lirype var like ved.
Et par ganger flakset hun opp fra lyngen bare noen meter unna meg.

Like etter var de nede på bakken igjen.
Lirypehøna gjemte seg kjapt, mens steggen både stod åpnet til
og småspilte litt fra ulike forhøyninger i terrenget som den inntok.

Dette ble en mektig opplevelse!
Aldri tidligere har jeg vært så tett innpå et lirypepar.
Særlig steggen fikk jeg mange bilder av i det vakre morgenlyset!

Snakk om en flott start på en varm og solrik dag på Dovrefjell!