Vakkert inn mot og ved Orkelsjøen i Oppdal

Vannrik elv rett ved veien mot Orkelsjøen

Gammel seter med sau og lam

Gammel setervegg

Grusvegen innover mot Orkelsjøen

Over tregrensa åpner landskapet seg

Fjellsmelle

Greplyng

Rosenrot (på hyttetak)

Orkelsjøen 1

Orkelsjøen 2

Orkelsjøen 3

Løvsanger

Gråtrost

Havelle hann og sjøorre hunn

Siland hunn

To sandloer

Vandrende strandsnipe

Temmincksnipe

Rødnebbterne-par

Turen inn til Orkelsjøen i forrige uke ble av det vakre slaget, 

mye takket være været og at det var mange fotomotiver å velge mellom.

Langs vegen gjennom bjørkeskogen fra Oppdal 

gikk ferden forbi ei vannrik elv og et par gamle setervoller. 

Etter hvert ble det temmelig snaut langs vegen.

Oppe på høyfjellet og inn mot selve Orkelsjøen var det god utsikt.

Sommeren har tatt over i fjellet nå, også på bakken.

Blomstrende tuer med greplyng og fjellsmelle fant jeg mange av,

for ikke å snakke om den saftige rosenrota,

som mer enn gjerne voks villig på flere av hyttetakene.

Løvsangeren, vår vanligste fugleart om sommeren, holdt til også ved Orkelsjøen.

Det gjorde også noen par med gråtrost.

Et par skilte seg imidlertid ut:

En havelle hann og ei sjøorre hunn så ut til å ha funnet hverandre.

Silanda var av det skvetne slaget, og sprang raskt bortover vannflata før den lettet.

Jeg tar også med noen flere bilder av noen av artene jeg skrev om i det forrige innlegget.

For både sandlo, strandsnipe, temmincksnipe og rødnebbterne ble det nemlig mange bilder av ved Orkelsjøens bredder denne gangen.

Blant rødnebbterner og vadefugler ved Orkelsjøen

Rødnebbterne (Bilde 1 - 3)

Ved Orkelsjøen (Bilde 4 - 5)

Sandlo (Bilde 6 - 8)

Rødstilk (Bilde 9 - 10)

Strandsnipe

Temmincksnipe (Bilde 12 - 14)

Heilo (Bilde 15 - 16)

Svømmesnipe (Bilde 17 - 18)

For noen dager siden gikk foto-turen blant annet til Orkelsjøen i Oppdal.
Denne høytliggende innsjøen er kjent for sitt rike fugleliv.
Det skulle vise seg å bli mange flotte næropplevelser
med mange fuglearter ved Orkelsjøens bredder!

Orkelsjøen er også et populært hytteområde i Oppdal.
Dermed går det bilvei helt fram,
og faktisk helt nede i vannkanten et par plasser.
Det gir muligheter for foto av fugler fra bilen.
De fleste bildene jeg viser her er tatt fra egen bil.

Rødnebbternene hilste meg velkommen da jeg kom fram til Orkelsjøen.
Faktisk er det første bildet det aller første jeg tok ved bredden av denne spennende innsjøen.

Noen par med rødnebbterner har funnet ut at Orkelsjøen egner seg til sommerens ungeproduksjon.
Så langt så det ikke ut som de hadde gått til hekking, men det skjer nok snart.

En mengde vadefugler holdt til ved vannkanten rundt innsjøen.
Her kom jeg tett på både sandlo, rødstilk og strandsnipe.

Mest spesiell, og nærmest en karakterart for området, er den lille temmincksnipa.
Flere par holder til ved Orkelsjøen, og noen av dem er langt fra særlig sky.

Litt vekk fra innsjøen klaget ei heilo på mitt nærvær i bilen.
jeg rygget litt tilbake, og da la den seg ned og varmet eggene igjen.
Da jeg passerte på bare et par meters hold i sakte tempo, lå den rolig på eggene sine.

For å kunne se og fotografere svømmesnipe-paret midt i hyrdestunda,
måtte jeg gå noen hundre meter vekk fra vegen.
Det skjedde i ei våtmark med siv langs kantene,
et sted som var godt egnet for svømmesniper.

Donaudeltaet 12: Slik var det ute i deltaet

MÅLTID: Vi gikk til dekket bord hver dag under oppholdet hos "Ultima Frontiera Nature". 

Her fra avslutningsmiddagen den siste kvelden.

DYKTIGE: Våre to reiseledere Baard Næss og Tom Schandy fra Natur&Foto
gjorde en glimrende jobb under turen.
Dermed ble det topp utbytte for alle deltakerne, og særdeles trivelig!

AVREISE: Vi er klare utenfor "hotellet", der vi bodde under oppholdet i deltaet.

HOTELL: Vårt "hotell" hadde god standard og med god plass, både på rommene og i fellesarealene.
Denne bygningen har tidligere vært brukt som fengsel, men er nå totalt fornyet og ombygd.

LOGO: Logoen til selskapet som stod for all guiding og tilrettelegging inne i deltaet, 

både i eget privat område og ved bil- og båtturer utenfor.

KATTESKJUL: Noen av fotoskjulene var ombygde småhus, 

som dette hvor vi fikk våre nattbilder av europeisk villkatt.

TAKRØR: Om ikke skjulene var bygd bare av takrør, 

var flere av dem dekt til slik at de passet godt inn i områdets karakter.

SMÅVEIER: På smale småveier ble vi fraktet rundt og fram til de ulike fotoskjulene.

ELBIL: Små elbiler stod til vår disposisjon under oppholdet. 

De kunne vi benytte på de smale veiene innenfor det private området, 

og med mange fotomuligheter.

BRYGGA: Etter 1,5 time i båt fra storbyen Tulcea var vi framme 

der vi skulle være de neste dagene.

Slik så det ut ved brygga og ankomststedet vårt.

SMÅBÅT: En mindre båt med kamu-dekke på den ene sida 

gjorde at vi kom tett på mange av vannfuglene 

vi fikk sett og fotografert ute i deltaet.

DYKTIGE: Både guiden og båtføreren fra det lokale firmaet var dyktige tilretteleggere 

for oss naturfotografer under båtturene.

FISKERHYTTE: Flere slik enkle fiskerhytter så vi mange av i deltaet.

FISKER: En av flere lokale fiskere vi møtte i kanalene vi dro gjennom.

FRODIG: Denne hagen i en liten landsby langt ute i deltaet var ekstra grønn og frodig.

SISTE MODELL: Varebilen var definitivt ikke av aller siste modell i en av landsbyene vi besøkte.

TRANSPORT: Noen tok seg fram ved hjelp av hest og kjerre.

MARKERTE: Denne oksen markerte overfor de andre hvem som var sterkest av dem.

VAKRE: Mange elegante og vakre hester gikk rundt og beitet.

SJEFEN: Her er sjefen og tilretteleggeren selv fra firmaet Ultima Frontiera Nature, 

en trivelig kar fra Italia og med et ekte naturengasjement.

BÅTTUR: Den siste dagen var viet en båttur gjennom deltaet og ut for byen Sulina. 

Det gikk til tider raskt unna i deltaets "veier".

FORVENTNINGER: Vi hadde store forventninger til avstikkeren ut for byen Sulina i Svartehavet.

Forventingene ble til de grader innfridde da vi kom nær den store sandøya.

BRYGGE: Ikke alle hadde det travelt da vi passerte.

FRITIDSFISKE: Små og større båter av ulik standard møtte vi mange av.

SULINA: Ved byen Sulina var det mange som benyttet vannveien. 

SKIP: Ikke bare småbåter benyttet den breie elva ved Sulina.

SOLNEDGANG: En flott solnedgang fikk vi beskuet fra deltaets høyeste punkt, 

hele 14 meter over havet.

Dette er det tolvte blogginnlegget fra turen til Donaudeltaet i Romania for noen få uker siden. 

Her har jeg samlet litt andre bilder enn det som mange vil kalle naturbilder,

i et forsøk på å vise deg som leser hvordan det så ut der vi var 

og fotograferte dyr og fugler på nært hold.

Nok en gang tusen takk for en glimrende tilrettelagt tur i det spennende Donaudeltaet 

til de to redaktørene Baard Næss og Tom Schandy fra "Natur&Foto", 

og ikke minst til firmaet "Ultima Frontiera Nature" for all tilrettelegging og topp service!

For å se de elleve andre innleggene trykker du på det enkelte innlegget oppe til høyre 

og under Juni 2017 i menyen.