Donaudeltaet 9: Den vakre og fargesterke isfuglen

Hvem er vakrest blant fuglene?
Jeg er overbevist om at isfuglen ville kommet langt opp på ei slik liste.
For vakrere fugl i sterke blåtoner ispedt noe oransje, svart og hvitt skal du lete lenge etter.

Under oppholdet hos Ultima Frontiera Nature,
stedet vi var på i Donaudeltaet i Romania på turen i regi av Natur&Foto,
fikk vi onsdag kveld i forrige uke fire timer inne i fotoskjulet beregnet på isfugl.

Det ble fullklaff etter bare noen minutter!
Både herr og fru isfugl kom med småfisk i nebbet til ungene inne i reiret i jordmælen like ved.

Det gikk raskt unna!
Etter en kort stopp på greina med fisken i nebbet,
fløy isfuglen rett inn i reirhullet.
Bare sekunder etter skvatt den ut igjen,
dukket under i vannet og satte seg på en av de tre greinene rett over vannflata.

Det var særlig da vi fikk våre bilder, av den vakre og fargerike isfuglen.
Nok en stor opplevelse midt ute i kanskje Europas aller største deltaområde!

Donaudeltaet 8: Morgentur i båt med nye opplevelser

Vakker kanalstrekning

Grønn frosk (Bilde 2 - 4)

Svarthalsdykker

Natthegre med frosk

Mellomskarv

Topphegre

Hvitpelikan (Bilde 9 - 10)

Krøllpelikan

Svartterner jager kråka

Hvit vannlilje

Gul vannlilje

Vannliljeblad

Tirsdag i forrige uke avsluttet vi med en båttur ute i Donaudeltaet. 

Etter noen timers søvn var vi grytidlig onsdag morgen igjen på en båttur i det samme området.

Det skulle vise seg å gi flere nye og store opplevelser.

På morgenturen kom vi over mange kvekkende frosker, 

og som brukte vannliljebladene som sitteplasser.

Ekstra spesielt ble det da det ene eksemplarer fylte to "ballonger" med luft.

Både en svarthalsdykker, ei natthegre og noen mellomskarv fikk vi tatt noen morgenbilder av.

De to pelikanartene, hvitpelikan og krøllpelikan, 

fikk vi nye muligheter til å ta nærbilder av, og i mange ulike positurer.

Mest upopulær var nok kråka.

Den var på jakt etter eggene til blant annet svartternene.

De svarte med massive og kollektive angrep,

noe som gjorde at kråka sjeldent lyktes som eggtyv.

Vannflatene i store deler av dette området var dekt med både vakre hvite og knallgule vannliljer. 

En fryd for øyet!

Donaudeltaet 7: Nærmøter med vannfugler

Hvitpelikan (Bilde 1 - 3)

Krøllpelikan (Bilde 4 - 6)

Hvitkinnsvartterne (Bilde 7 - 8)

Svartterne (Bilde 9 - 11)

Makrellterne (Bilde 12 - 13)

Gråstrupedykker

Topphegre

Vannrotte

Vannkanal (Bilde 17 - 18)

Tirsdag i forrige uke fikk vi en flott avslutning på nok en stor dag i Donaudeltaet!

Denne kvelden gikk turen ut i deltaet på smale kanaler og noen større "innsjøer".
Selv satt vi i en liten båt med kamuduk på den ene sida.
Det gjorde at vi kom nærmere innpå flere av fugleartene.

Særlig imponert ble vi over de store pelikanene, både hvitpelikan og krøllpelikan,
som vi fikk oppleve og fotografere på kloss hold. Snakk om spesielle fugler!

Tre arter terner i store mengder hekket i innsjøene.
Vi nærmet oss koloniene uten å forstyrre for mye.

Den vakre gråstrupedykkeren fikk vi også tatt noen bilder av,
og nok en gang ble det et nærmøte med den vakre topphegra.

Ei lita vannrotte padlet rett forbi båten vår, med en takrørbit i munnen.

Returen gjennom den smale kanalen i vakkert kveldslys satte et verdig punktum for en vakker kveld!

Donaudeltaet 6: Like før hos blåråkeparet

Tirsdag morgen i forrige uke, under vårt oppholdet i Donaudeltaet,
gikk turen til fotoskjulet hvor et par med blåråker holdt til rett utenfor.

Disse store og fargerike fuglene tok jeg mange gode nærbilder av i Ungarn for tre år siden.
Likevel så jeg fram til et nytt møte på kloss hold med blåråkeparet.

Fuglene dukket opp bare minutter etter at vi var på plass i skjulet.
På veggen rett ved det store enveisglasset hang rugeholken klar for blåråkene.

Selv om vi denne gangen ikke fikk oppleve paring hos blåråkene,
det fikk jeg til gangs i Ungarn for tre år siden, var de godt i gang.
Både dagen før og dagen etter ble det bilder av akten for de som da satt i fotoskjulet.

Mest spesielt ble kanskje det aller siste bildet.
Det har jeg i alle fall ikke sett noe liknende av tidligere.
Sekunder før hadde blåråka fløyet i stor fart rett mot enveisglasset foran meg.
Den var nok litt fortumlet da den fant igjen greina oppe i treet.
Heldigvis så det ut til å gå bra med blåråka etter det ublide møte med sitt eget speilbilde.