tirsdag 6. juni 2017

Donaudeltaet 5: Rundtur på tørre stepper


Brakksvale (Bilde 1 - 2)





Stork (Bilde 3 - 5)








Avosett


Topphegre


Aftenfalk hann


Buorm


På beite


Flatt steppeområde med dammer


Våt skogbunn


Sanddyner


Strå i motlys


Strå i kveldslys


Sein kveldshimmel


Kart over området og skjulene


Den andre ettermiddagen og kvelden i Donaudeltaet (mandag for ei uke siden) 
gikk turen med bil til tørre områder av deltaet, ikke langt unna der vi holdt til.

En av artene vi fikk nærkontakt med var brakksvalen.
Flere par dannet en hekkekoloni på de tørreste delene av steppene.
Vi var forsiktige slik at vi ikke ødela noen av reirene,
og trakk oss raskt tilbake da bildene var sikret.

Inne i en småby som vi besøkte, var storken i ferd med å fostre opp årets ungekull.
Andre arter som vi kom over, var blant annet avosett, topphegre og aftenfalk.

En liten buorm lot seg også fotografere på nært hold.

Rett før sola gikk ned var vi innom et område med mye tørr sand.
Sanddynene med strå i kveldslys ble en flott avslutning på nok en innholdsrik dag i Donaudeltaet.

Mere skulle det bli, fra bl.a. flere av skjulene i området til Ultima Frontiera Nature (se kartet).

mandag 5. juni 2017

Donaudeltaet 4: Nærmøte med bieter og hærfugl


Bieter (Bilde 1 - 6)

















Hærfugl (Bilde 7 - 12)
















To arter sees sjeldent hos oss i Nord-Europa, nemlig bieteren og hærfuglen.
Lenger sør, også i Donaudeltaet i Romania, er disse to litt spesielle artene ganske så vanlige.

Likevel er det ikke bare lett å få gode nærbilder av dem.
Av den grunn tok vi i bruk ett av fotoskjulene tilrettelagt for nettopp disse to artene mandag morgen.

Vi sov litt lenger enn de andre denne morgenen,
etter næropplevelsene vi hadde med den europeiske villkatta om natta (se forrige innlegg).

For nettopp bieteren passet det godt at v var litt seint ute.
Den er lite aktiv grytidlig om morgenen.
Lufta må varmes opp og insektene være aktive før bieteren drar ut på matleit.

Vi fikk da flere nærbilder av den fargerike bieteren, på greinene rett foran oss.

Hærfuglen dukket plutselig opp og enda nærmere oss.
Den lot seg friste av noen levende larver som var plassert i et par nettingbur rett utenfor skjulet.

Donaudeltaet 3: Nattbesøk av europeisk villkatt








































Da vi møttes til felles middag etter den første store fotodagen i Donaudeltaet i Romania søndag for vel ei uke siden (se de to forrige innleggene), ble det spurt om noen ville ofre nattesøvnen for kanskje å få bilder av europeisk villkatt.

Kona og jeg meldte oss med en gang. Dette hadde vi lyst til å prøve som de aller første.
Dermed ble vi seint på kvelden fraktet ut til nok et skjul.
Området foran skjulet var opplyst med et svakt utelys.
Der la guiden ut litt "kattemat" i to hull i en gammel stamme på bakken.

Med 10.000 ISO og et 70-200/2.8 objektiv montert på kameraet var vi klare for kattebesøk.

Det skulle vise seg at vi ikke trengte å vente lenge.
Fem minutter før midnatt dukket en gammel hann av europeisk villkatt opp.
Den gikk rett fram til stammen og kattematen og begynte å spise.
I løpet av 15 minutter fikk vi oppleve og fotografere dette sjeldne dyret på kloss hold!

Snakk om uttelling allerede første dag under vårt besøk hos Ultima Frontiera Nature,
på tur med Tom og Baard i Natur&Foto!
Det hører med til historeien at de tre neste nettene viste ikke katta seg.

"Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris) var opprinnelig utbredt i skogområder over hele Europa, unntatt i områder der snødybden ble mer enn 15-20 cm. I dag finnes denne katten først og fremst i Lilleasia, Skottland, Tyskland, de østre delene av Frankrike og i Pyrenéene, samt på noen av øyene i Middelhavet. Europeisk villkatt regnes som svært utrydningstruet." (Wikipedia) 

Donaudeltaet 2: Den vakre purpurhegra og et par andre hegrer


Purpurhegre (Bilde 1 - 4)











Topphegre (Bilde 5 - 6)





Silkehegre


Blåråke


Gulbeinmåke


Skjære


Linerle


Etter en flott start på fotouka i Donaudeltaet med nærbilder av gullsjakal,
valgte vi å bruke kvelden i et skjul ved en liten dam,
og hvor det blant annet skulle være muligheter for foto av den vakre purpurhegra.

Først etter vel tre timers venting,
kom purpurhegra nær nok til at vi fikk våre bilder.
Da hadde sola sunket såpass på horisonten at lyset ble både varmt og flott.
Dermed ble det mange bilder av en av våre aller vakreste hegrer!

Også den lille og mye lysere topphegra dukket opp i vannkanten.
Der ble den ikke særlig lenge, men lenge nok til at vi fikk våre bilder.

Etter å ha tilbragt den første dagen i to ulike skjul inne på området til Ultima Frontiera Nature i Donaudeltaet, ble det naturlig nok også fotomuligheter på noen andre arter,
fra den mer eksklusive blåråka til vår kjære linerle.

Det skulle vise seg at det første døgnet bød på flere fotomuligheter.
Rundt midnatt var vi på plass i enda et fotoskjul...

søndag 4. juni 2017

Donaudeltaet 1: Tett på den vakre gullsjakalen




































Den siste uka har vi vært på reise, til Donaudeltaet i Romania.
Dermed gikk en over 30 års drøm omsider i oppfyllelse!

Turen vi var med på ble arrangert av Natur & Foto.
I tillegg til 12 deltakere var de to redaktørene Baard Næss og Tom Schandy med som reiseledere.

Ute i Donaudeltaet ble vi tatt godt i mot av firmaet Ultima Frontiera Nature.
Der hadde de lagt tilrette for oss naturfotografer, i form av blant annet mange gode fotoskjul.

Allerede den første morgenen var vi tidlig på plass i ett av skjulene.
Det var et skjul hvor vi kunne få nærkontakt med den vakre gullsjakalen,
en art som ikke finnes overalt i Europa selv om den har økt i antall de siste årene.

I Donaudeltaet er gullsjakalen en av karakterartene,
en art vi kom over flere ganger i løpet av uka vi var der.
Om kveldene kunne vi høre dem godt der de skreik til hverandre i nattemørket.

Da den lokale guiden hadde lagt ut dagens fristelse, i form av en død fisk,
og seks fotografer var klare i skjulet bak enveisglasset,
gikk det ikke lang tid før et gullsjakal-par var på plass.

Dermed ble det mange bilder av dem, først i litt overskyet vær,
for deretter i litt mer glødende sollys.

Snakk om stilig "ulv"! Den skjønte nok at det var noe bak glasset,
men gikk likevel nært forbi oss flere ganger i løpet av de timene vi satt der.

De to siste bildene er fra et annet skjul,
der et individ kom rolig ruslende forbi skjulet vi satt i.