Deler av Lundeura
Under vårt ukesopphold på Sunnmøre i midten av juli, fikk jeg besøkt Lundeura på Runde to kvelder. Det ga som alltid på denne tida, nærkontakt med den vakre lunden, kanskje den vakreste av våre alkefugler.
Årets hekkesesong gikk mot slutten. Bare noen av voksenfuglene kom med fisk (mat til ungen) i nebbet. I flere av reirgangene rett ved sperregjerdet der vi sto, kunne vi høre unger som peip.
Dette er vanlig hus lundene. Når det er på tide å komme ut av reirgangen og ned til havflata, slutter paret å mate ungen. Dermed "sultes" den ut av reiret og starter vandringa ned mot havflata om natta.
Akkurat det fikk vi ikke med oss.
Noen av individene samlet reirmateriale og drev med "nebbing" (kjærtegning) med hverandre. Om dette er unge fugler eller voksne som på den måten styrker båndene til hverandre, vet jeg ikke.
Fakta er at voksenfuglene ikke holder sammen når hekkesesongen er over, og tilbringer de neste ni månedene spredt over store områder langt ute i Atlanteren. I mars neste år møtes de igjen i Lundeura på Runde, ved den samme reirgangen i bakken!
