The Pinnacles Desert - en ørken utenom det vanlige

Pinnacles Desert (bilde 1 - 12)

Et spesielt varselsskilt i vegkanten!

Skjellettet etter ei kenguru

White-bached Swallow

Galah

Etter noen dager i og rundt Perth gikk turen vel 20 mil nordover, til Nambung National Park.

Denne spesielle nasjonalparken kan blant annet by på et stort ørkenområde.

Spredt rundt i ørkenen stikker små og store steinstøtter opp. 

Hvordan disse er blitt til, er ikke ekspertene enige om.

Sikkert er at "Pinnacles desert" som ørkenen heter, kan by på noe svært så spesielt!

Vi besøkte dette stedet også i 2010, da i sollys midt på dagen.

Denne gangen var vi der først om kvelden i det sola gikk ned, og på plass igjen før sola kom opp.

Det resulterte i bilder med noe mer spennende lyssetting.

Å vandre slik rundt blant merkelige steinstøtter på leiting etter motiver, kunne jeg gjort i dagesvis.

For her var det mye å oppdage! Ser du at noen av steinstøttene likner på mennesker eller andre skapninger?

Nambung National Perk kan også by på et rikt fugle- og dyreliv.

Seinsommer med sterk varme er kanskje ikke tidspunktet da det er lettest å oppdage noe levende.

Vi måtte nøye oss med bilder av en forlengst død kenguru, en spesiell svalekoloni med White-bached Swallow og den vakre papegøya Galah. 

Fra Perth, Kings Park og Mt Claremont

Perth City

Perth City

Kings Park

Swainsona formosa

Eucalupts

Bottlebrush

Australian Baobab

Red Wattlebird

Red Wattlebird

Australian Raven

Mt. Claremont Lake

Straw-necked Ibis

 Red Capped Gum (Eucalypts)

Her er det andre innlegget fra vår tre ukers tur i Australia i februar. Denne gangen har jeg funnet fram bilder fra Perth og parkene Kings Park og Mt Claremont Park.

Millionbyen Perth er lett å kjenne igjen på bilder. Det er gjerne klyngen med høyhus som da avbildes.
Kveldsbildet er tatt fra høyden og ved inngangen til den store Kings Park.

I Kings Park var det langt fra samme blomstring nå som sist. Men, så er det ettersommer på denne tida av året. Forrige besøk vi hadde der var på vårparten.

"Swainsona formosa" stod fortsatt vakkert i blomst. Den er nasjonalplanten i WA (Western Australia).
Den vakre "Red Wattlebird", en stor honningetende fugl, fikk jeg noen nærbilder av.

De tre siste bilden er fra en park litt vest i Perth, Mt Claremont Park. En større innsjø var nesten helt uttørket. Ikke rart det med sommervamen som har vært i denne delen av Australia.

Tre uker i Australia - fra to naturområder i Perth

Daran Park (Perth)

Pacific Black Duck

Pacific Black Duck

Australasian Grebe

Grey Teal

Australian Shelduck

Eurasian Coot (sothøne)

Dusky Moorhen

Perry Lakes (Perth)

Red Wattlebird

Willie Wagtail

Australian Magpie

 Laughing Kookaburra

Da er det på tide med noen nye blogginnlegg. "Bloggtørken" i februar skyldes et lengre utenlandsopphold. For tredje gang på tre år har vi vært på besøk hos vår familie (sønn, svigerdatter og to barnebarn) i Australia. Nå er vi igjen tilbake i gamlelandet, dog noe døgnville, men fulle av inntrykk fra landet "Down under".

I dagene framover vil jeg vise fram noe av alt det vi opplevde denne gangen, og velger å starte med to flotte naturområder/parkanlegg i millionbyen Perth (vår base under Australiaturen).

"Daran Park" bestod egentlig bare av to små kunstige dammer.

Det var likevel nok til at flere karakterarter med vannfugler holdt til der.

Jeg velger denne gangen kun å benytte de australske navnene på artene (se under hvert bilde).

Morsomst var kanskje paret av Australasian Grebe. Denne lille dykkeren, farlig lik den europeiske dvergdykkeren, hadde for tredje året på rad fått fram unger i dammen.

I parken "Parry Lakes" fant jeg flere av de samme vannfuglene.

Her holdt også en rekke andre arter til, på bakken eller oppe i trærne.

Mest spesiell av utseende og oppførsel var nok Laughing Kookaburra, den australske nasjonalfuglen.

Kongeørn i Meådalen - del 2

Her er enda noen bilder av kongeørnene ved Meådalsvollen sist helg
(Les mer om Meådalen og Meådalsvollen i det forrige innlegget).

De ni første bildene viser det voksne individet som oppholdt seg ved åtet rundt en times tid søndag ettermiddag.

Her gikk det unna!
Kongeørna fikk i seg et stort og godt måltid med "mikkelmat".

Litt kjemping for å komme til,
eller for å flytte på reveskrotten (den haddde vi festet godt med ståltråd),
gjorde at noen av bildene ble litt mer actionprega.

Det siste bildet viser det voksne paret sittende på lang avstand fra oss.

Kongeørn i Meådalen - del 1

Helgas store fotoutflukt gikk til Meådalsvollen i Meådalen,
på grensa mellom Stjørdal og Meråker kommuner.

Der har grunneier Stig Arve Meådal i samarbeid med naturfotograf Svein Wik etablert ei foring for kongeørn.

Edvard Bergene, en god fotokompis fra Trondheim, og jeg ble sikkert fraktet opp til den gamle jakthytta ved Meådalsvollen.
Her tilbrakte vi kveldene og nettene, i ei trivelig hytte med stor sjel.

Både lørdag og søndag var vi oppe kl. 05.45.
Ikke lenge etter var vi på plass i selve ørneskjulet ute på setervollen.
Derfra ble det bare å vente, etter at et fristende åte i form av rødrev var lagt ut.

Lørdag fikk vi kongeørn nedpå to ganger, men bare noen få minutter hver gang.
Dette individet viste seg lite "samarbeidsvillig".
Lørdagens mest overraskende opplevelse var ei voksen havørn (det tredje bildet),
og som ei kort stund satt i ei stor furu like ved.

Mens det lørdag var mye gråvær og snøbyger,
ble været mye bedre på søndag, med godt lys og vakker vintersol.

Likevel ble dagen uten ørn på åtet helt fram til i 15-tida om ettermiddagen.
Da kom det andre voksne individet i paret direkte ned på åtet.
Der spiste den vel og lenge, etter først å ha fjernet noe av revepelsen.

Den siste kongeørna fikk jeg tatt mange bilder av.
Her viser jeg noen få, men kommer tilbake med flere bilder av den de neste dagene.

Også noen filmsnutter er med hjem etter helga i Meådalen.
De beste vil jeg nok også dele med deg som leser dette. Følg med!