Måker og andre fugler på Runde

I tillegg til alle sjøfuglene i fuglefjellet på Runde, kan øya også by på en rekke andre arter.
En sakte biltur langs vegene på øya, med langtela klar i det nedskrudde førervinduet og nødblinken påslått, kan gi god uttelling i form av bilder av mange ulike fuglearter.

Nede i fjæra holdt flere måkearter til.
De to første bildene viser fiskemåke og de to neste gråmåke.
Bildene ble til ved hjelp av svigermors medbrakte brød og sjokoladekake.
Effektivt (ja, ikke nødvendigvis svigermors da ...) for å sikre bilder av disse to måkeartene på nært hold.

Jeg fikk ogå tatt et par bilder av sildemåke (gule bein) på bilturene langs fjæra.
Disse lot seg ikke lokke med brødmat, men ved å kjøre sakte og nært nok, ble det bilder av denne litt mer sjeldne måkearten.

Skjærpiplerka hører med blant de faste fuglene om sommeren på Runde.
Her fikk jeg til et bilde i det typiske beitelandskapet på øya, med gjerder og stolper.

Tjelden hørte også med til det faste inventaret, i skikkelig regnvær denne gangen.

Gravendene hadde forlengst fått fram ungene.
Ett par hadde sju, mens dette hadde bare en unge igjen.

Storspove-hannene hadde nok gjort sitt for denne sommeren.
På denne tida samles de gjerne i små flokker før trekket sørover.

Ei gråhegre i fjæra var på matleiting som mange av de andre artene.

Med et bilde tatt kl. 23.30 fra parkeringa i Goksøyr avslutter jeg blogginnleggene fra Runde.
Nok en gang fikk jeg et par turer til Runde med mye innhold i form av mange og varierte opplevelser,
og noen bilder festet til brikken i kameraet.

Suksess for noen sjøfugler, krise for andre

Mens det forrige blogginnlegget bare dreide seg om lundene på Runde,
handler dette om noen av de andre typiske sjøfuglene.

Øverst viser jeg tre bilder av storjo, alle tatt langs stien opp for Goksøyr.
Storjoen ser ut til å være en av artene med stor suksess.
Det ble fortalt at i år var det rundt 80 par på øya.
Hvor manga som lykkes med hekkinga, ble det ikke sagt noe om.
Bildene jeg tok av storjo viser par/individer som ikke hadde reir eller unger.

En liten steinskvett unge, tatt like ved Lundeura, er et eksempel på en av mange småfugler som også finner Runde attraktivt som hekkeområde.

Havsulekolonien på Runde vokser for hvert år.
I år var det rekordmange par som hekket, hovedsaklig i Rundebranden.
Det ble påstått at om ikke lenge vil arten kunne ta i bruk områder som krykkja tidligere benyttet.

For nettopp krykkjene opplever en enorm tilbakegang på Runde.
Fra over en halv million par, er det nå tilbake bare noen få hundre.
Nesten alle av disse gjemte seg godt inne i sprekker/hulrom der blant annet havørna ikke kom til.
I tillegg til generell matkrise for arten, ble det mer enn antydet at forstyrrelser på hekkeplassen av havørn kan være noe av årsaken til krykkjas kraftige tilbakegang på Runde.

De to bildene fra havflata viser lomvi (smalt nebb) og alke (bredt nebb).
På bildene har noen av individene småfisk i nebbet. Et godt tegn det!
Det ble fortalt at alka opplevde et godt hekkeår, mens hos lomviene var det full krise.

De to siste bildene viser toppskarv, en art i kraftig tilbakegang.
I den store kolonien på nordsida, en gang kanskje verdens største toppskarvkoloni, hekket nå ingen par!
Bare på et par små steder på sørsida fantes hekkende toppskarver i år.
Hvordan dette vil ende for en av karakterartene ved Runde, er ikke godt å si.

En typisk Runde-art som jeg denne gangen ikke fikk bilder av, er havhest.
Arten optrer bare sporadisk i fuglefjellene, på besøk og uten hekkeforsøk.
Havhesten har ikke gjennomført vellykket familiforøkelse på Runde på flere år!
Da snakker vi om en art som nærmest "dekte" de bratte fjellene på nordsida for noen år siden.

Hekkesuksess for lundene på Runde

For mange er nok høydepunktet på Runde å komme nært innpå lundene.
Det er da normalt heller ikke vanskelig å få til.

To kvelder denne uka gikk jeg opp fra Goksøyr og over til Lundeura.
Sammen med et 30-talls andre, hovedsaklig tyskere og italienere, fikk jeg også denne gangen næropplevelser av denne fargerike alkefuglen som lunden er.

Å sitte slik tett inntil Lundeura (der det er lovlig å sitte, rett bak det solide tauet) og følge lundene gjennom noen kveldstimer, bød på mange fotomuligheter, både i lufta og på bakken.

Lundene var særlig aktive etter kl. 20 og fram mot midnatt.
Da "svermet" flere av dem rundt hekkekolonien i Lundeura.
Noen kom med små fisk til sin relativt nyklekte unge.
Andre, gjerne de yngre og ikke-hekkende, slo seg ned i ura på utkikk etter en framtidig partner.

Alt i alt ble det også denne gangen et godt fotoutbytte, av en art som har slitt de seinere årene.

Mattilgangen i havet har gjort at flere hekkesesonger for lundene på Runde har vært heller laber.
For to år siden kom ingen unger på vingene. Samtlige sultet i hjel!

Årets hekkesesong ser så langt ut til å bli en suksess.
Det er lenge siden jeg har sett så mange lunder på plass, ikke bare i Lundeura , men overalt i bakkene på sørsida av Runde.

Så vil det vise seg om den positive mattilgangen varer utover og fram til tidlig i august da ungene forlater reirgangene.

Spennende landskap på Runde

Under oppholdet i Ørsta sist uke ble det to turer ut til fugeløya Runde.

Her viser jeg noe av landskapet der ute, et kystlandskap som både imponerer og inspirerer meg.

Det første bildet er tatt fra Remøybrua og viser Bergsøya og Nerlandsøya i bakgrunnen.

De tre neste bildene er fra området langs fjæra på Runde, til venstre med det samme du kommer over Rundebrua.
Her er spennende steinklipper, en frodig strandsone med blant annet engsolleie og lokale sauer på beite.

Noen er virkelig entusiastiske Runde-tilhengere, som eierne av denne tyske bobilen.

De seks siste bildene er alle tatt under en flott båttur rundt øya.
Geologien, særlig på sørsida av øya, gir muligheter for å lete spesielle motiver.

Hvor er så alle fuglene?
De har jeg "spart" til de neste to blogginleggene...

Moskus i vegkanten over Dovrefjell

For ei uke siden gikk turen over Dovre og til Ørsta.
Da ble det noen små stopp underveis, for å se og fotografere litt.

Mest overraskende var nok moskusen vi kom over i vegkanten.
Mellom Hjerkinn og Vålåsjø holdt nemlig et velvoksent eksemplar til.
På radioen noen dager seinere, hørte vi at flere moskus var sett i dette området.
Bilistene ble oppfordret til ikke å stoppe slik vi gjorde langs denne vegstrekningen.
Ikke av hensyn til moskusen, men til trafikkavviklinga.

På veg opp mot Dovrefjell, tok vi avstikkeren bortom Magalaupet (det andre bildet).
Der går Driva ekstra trangt gjennom noen skar og gjettegryter.

Oppe ved Kongsvold ble det litt plantefotografering,
denne gangen av rød jonsokblom, dovrefjellsløvetann og noen små gule solleier i grasenga.

En stopp ved sørenden av Vålåsjøen, der Fokstumyra naturreservat starter, ga dette resultatet (det sjette bildet).

Etter Dovre gikk turen videre nedover mot Åndalsnes.
Der rant Rauma med god vassføring.
Så var det fortsatt godt med snø på toppene (bilde nr. 7).

Trollveggen i motlys var ikke bare enkel å fotografere.
Løsninga ble å "pakke" den inn mellom løvgrønne trær (bilde nr. 8)

Vel framme i Ørsta voks et velvoksent eksemplar av revebjelle i vegkanten,
en art vi knapt nok har i Trøndelag.