Australia 91: "Malanda" bød på mektige fossefall, fugler og en spennende regnskog. 20.01.2026

"Helmeted Friarbird"

"Laughing Kookaburra"

En stor grønn kneler

"Australian Brush-turkey"

Inngangen til denne regnskogen ved "Malanda Falls", med en god og trygg gangsti

Snylteplante på storvokst tre

I denne regnskogen var det mange storvokste trær!

Nesten magisk å vandre rolig gjennom en slik skog!

Noen steder i skogen var det litt mer åpne partier.

"Johnstone River Snapping Turtle" - endemisk art for dette området!

Lite og vakkert fossefall langs hovedvegen

Den vakre fossen "Ellinjaa Falls" inne i regnskogen

Den største av dem alle "Millaa Millaa Warterfall"

Tirsdag 20. januar dro vi fra Mission Reef Resort ved Mission Beach og litt inn i landet. Vegen gikk opp i høyden og langs en veg med både svinger, ned- og oppoverbakker i et vakkert og spennende landskap.

Underveis ble det flere stopp ved noen prektige fossefall. Størst og mest imponernede var nok den store "Milla Milla Waterfall", men også den noe mindre "Ellinjaa Falls" imponerte med en vakre omgivelser inne i regnskogen.

Vel framme ved "Malanda Lodge" der vi lå i to netter, ble det litt foto rett utenfor i hagen rundt dette vakre overnattingsstedet. Et hyggelig gjensyn med en "Laughing Kookaburra" og en stor edderkopp (minst 10 cm!) var noe av det vi fikk tatt bilder av.

Vi fant raskt fram til regnskogen  ved "Malanda Falls", og var innom der flere ganger, både for å vandre langs trygge stier og se hva vi fant av typiske regnskogsarter. Det handler de neste par innleggene om på denne fotobloggen.

Australia 90: Vårt siste møte med en velvoksen "Southern Cassowary" ved "Etty Bay" ble helt magisk, 19.01.2026

 

Heldigvis fant den ikke noe å spise av menneskemat mellom disse benkene! 

Det er viktig å ikke fôre denne arten med menneskemat! Da kan den DØ!!!

Vi ble litt nervøse da toflikkasuaren passerte leiebilen vår, og viste interesse for speilbildet av seg. Heldigvis lot den bilen være i fred og gikk videre.

Nå er du kanskje gått lei av alle bildene av Southern Cassowary/Toflikkasuar som vi har lagt ut de siste dagene. Lover at dette er det siste innlegget om arten på ei god stund. Kan være vi også treffer på den opp i nordøst, rundt Daintree, om vel ei uke.

Mandag 19. januar om ettermiddagen og kvelden avsluttet vi "Prosjekt Cassowary" ved å ta turen nok en gang til "Etty Bay", der vi to dager tidligere hadde hele tre Southern Cassowaries. Vi hadde et håp om å få tatt bilder av denne store og spesielle fuglen nede på selve badestranda, noe som skjer regelmessig, fikk vi vite.

Allerede etter kort tid dukket den største av de tre "toflikkasuarene" (det norske navnet på arten) ikke langt fra der vi satt og ventet. Dette var den store hunnfuglen vi møtte to dager tidligere. Nå var hun alene, og holdt seg ned mot stranda og i omgivelsene rett bak i godt over en time. 

Dermed fikk vi de bildene vi hadde håpet på. Ekstra fornøyd ble vi da denne urtidsfuglen tok et par avstikkere ned på selve sandstranda, selv om vi hadde håpet på at den ville gå enda litt lenger ut fra vegetasjonen innenfor. 

Som ved tidligere møter med denne ikke-flygende fuglen med de farlige og store beina, faktisk verdens nest tyngste fugl, fikk vi tatt mange bilder av den, og noen videosnutter. Bare strutsen er tyngre enn en velvoksen hunn av "Southern Cassowary".

Vi var derfor godt fornøyde da fuglen valgte å gå opp i den tette regnskogen igjen. Da tok vi oss tid til å lage et festmåltid med grillmat som vi hadde tatt med, for nettopp å feire at vi har hatt flere gode næropplevelser med disse spesielle fuglene de fire siste dagene.

Australia 89: Møte med en voksen "Southern Cassowary" både morgen og kveld ved Mission Beach, 18.01.2026

Fra møtet med dette voksne individet, sannsynligvis en hunn ut fra størrelsen, om morgenen, ca. kl. 07.00

Fra kveldsmøtet med det samme voksne individet, kl. 18.30

Søndag 18. januar fortsatte vi våre turer rundt om ved "Mission Bay" (sør for Cairns) både tidlig morgen og rett før sola gikk ned i kveldinga, for om mulig å få oppleve de store toflikkasuarene i dette området.

Det skulle vise seg å bli to møter med det samme voksne individet, ikke langt fra sentrum i Mission Beach og langs hovedvegen ut av byen. Om morgenen så vi den store toflikkasuaren, sannsynligvis en hunn ut fra størrelsen, stod og beitet like ved vegbanen. På motsatt side av vegen var det mulig å parkere bilen godt utenfor vegbanen, noe vi gjorde.

I løpet av den neste halve timen fikk vi mange bilder av den, både før og etter at den trygt krysset vegen og forsvant inn i regnskogen på motsatt side av der den kom fra. Det var tydelig at den fant frukter på bakken som hadde falt ned fra de store trærne rett ved vegen. Dette var nok mat som denne urtidsfuglen må ha tilgang på.

Det sies at toflikkasuarene ofte krysser veger ved det samme stedet, både tidlig og seint på dagen. Om de har et sted de oppholder seg om dagen og ett om natta, kan være årsaken til denne forflyttinga. Vi tok turen tilbake til det samme stedet også i kveldinga, i håp om enda et møte.

Til å begynne med så vi ikke noen til "verdens farligste fugl" Vel, riktig så farlig er den nok ikke, bare du holder litt avstand og opptrer rolig. Siste gang et menneske ble drept av en toflikkasuar var for 100 år siden, i 1926. 

Etter bare ti minutters venting dukket den opp, i skogkanten på motsatt side! Den kom rolig vandrende mot oss, krysset veg og forsynte seg med "nedfallsfrukt" før den igjen forsvant inn i den storvokste og tette skogen. To opplevelser med det samme flotte individet samme dag, var mer enn vi trodde vi skulle få oppleve! Suksess ble det i alle fall, og vi fikk mer enn nok nye bilder av denne storvokste og ikke-flygende "Southern Cassowary" nok en gang!

Wikipedia skriver blant annet dette:

Toflikkasuar eller hjelmkasuar (Casuarius casuarius) er en monotypisk flygeudyktig fugl i kasuarfamilien (Casuariidae), og én av tre kasuarer i kasuarslekten (Casuarius). Arten er endemisk til Australasia.

Den er den tredje største og den nest tyngste fuglen i verden, etter strutsen og emuen. Voksne hjelmkasuarer blir omkring 1,3–1,7 mhøye og hunnen kan veie opp mot 58 kilo.^[2] Hunnen blir betydelig større enn hannen, som typisk veier omkring 29–34 kg.^[2] De har hjelm på hodet, en kamlignende hornet utvekst på hodet som de anvender til å slå seg fram gjennom tett undervegetasjon. Hjelmkasuaren er svart med et grønnblått ansikt, et grønt bakhode og en hals som er fiolett foran, blå på sidene og lakkrød på baksiden.

Arten forekommer på det sørlige Ny-Guinea og Aruøyene, samt i det nordøstlige Australia. Den trives vanligvis i regnskog opp mot 500 moh, men finnes unntaksvis opp mot 1 100 moh. I Australia forekommer den i tett regnskog i alle høyder.