onsdag 4. mars 2026

Dompap dukket opp på fôringa hos oss for første gang denne vinteren, Dregsetasve 02.03.2026


Dompap hann














Dompap hunn


Grønnfink








Trekryper


Spettmeis


Gulspurv


Løvmeis


Svartmeis


Kjøttmeis

Mandag ettermiddag denne uka satt jeg nok en gang en times tid i kamuflasjeteltet ved småfuglfôringa vi har ved eiendommen vår Dregsetve på Skatval. De helt store forandringene fra for vel ei uke siden da jeg også satt i teltet, var det ikke.

Denne gangen dukket de første dompapene opp, to hanner og ei hunn. De fikk jeg tatt mange bilder av, og ikke bare da de satt på bakken midt blant solsikkene. Flere grønnfinker var innom og ventet i tur og orden på å komme til i automaten med solsikkefrø på furustammen.

Den lille og spesielle trekryperen var der fortsatt, sannsynligvis det samme individet som forrige gang.

Andre arter som dukket opp sist mandag var: Gulspurv, spettmeis, flaggspett, løvmeis, svartmeis, blåmeis og kjøttmeis.

tirsdag 3. mars 2026

En tjeld i fjæra på Skatval ble årets første vårtegn og trekkfugl, Skatval 02.03.2026


En tjeld holdt til i fjæra mellom Skjervold og Vinge




Fire av seks sangsvaner i åkeren på Skjervold












Fra fjæra ved Skjervold



Fra fjæra inn for Olderøra

Fra Fløan og mot Steinvikholmen

Ved Hammer, inn mot Fættenfjorden

Da jeg tok turen rundt på Skatval mandag morgen, viste gradestokken 5 kuldegrader. Noen timer seinere var temperaturen steget til 5 varmegrader. Heldigvis lå fortsatt snøen rundt om i terrenget. Bare helt nede i fjæra hadde det begynt å bli litt bart.

Sannelig fikk jeg sett og tatt et par bilder av den aller første tjelden jeg har sett på Skatval denne "våren". Et enslig individ var litt urolig, og fløy lett fra en stein og til en annen. Det var tydelig å se på måten den oppførte seg på, at dette var en nylig ankommet trekkfugl. 

På en stubbåker like ved kom jeg over seks sangsvaner, en familie med to voksne og tre grå fjorårsunger, samt en enslig fjorårsunge som fulgte denne famileflokken.

Ekstra stilig ble det da sangsvanene lettet fra åkeren for å slå seg ned ikke langt unna, og hvor de fortsatte å beite i åkeren.

lørdag 28. februar 2026

Kunstig fuglerikt ved Nedre Leirfoss i Nidelva, 24.02.2026


Sangsvaner











Toppender





Brunnakker

















Stokkender





Gråmåker, i all hovedsak yngre individer



























Sist tirsdag (24. februar) rakk jeg også en tur innom Nedre Leirfoss i Nidelva i Trondheim. Dette området er blant annet kjent for store ansamlinger av måker og ender særlig i vintersesongen. Mye av årsaken til det skyldes regelmessig og mye fôring fra mange besøkende.

I det fine vinterværet var det blant annet flere sangsvaner, både voksne og fjorårsunger, som holdt til like ved der det går an å komme helt ned til elvekanten. To toppender og til sammen fire brunnakker holdt også til i det samme området. 

Mest tallrik var de mange stokkendene, minst 200 individer, og store mengder med måker, i all hovedsak unge og halvvoksne gråmåker. Det må minst ha vært 200 måker der denne dagen.

De mange måkene og endene ventet nok på at noen skulle komme med mat. Det varte og rakk før en "matbil" dukket opp. Denne parkerte et stykke unna, men da vedkommende kom ut med et par større bærenettet med fuglemat, ble det reaksjon hos endene og måkene. De lettet fra elvekanten og fløy mot vedkommende som bød på noe å spise. Noen minutter seinere fløy de tilbake, etter å ha fått noe "menneskemat" å spise, eller forhåpentlig mat som er godt egnet for måker og ender om vinteren.

Hvor riktig og sunt en slik utpreget mating som det som hver vinter skjer ved Nedre Leirfoss, og som gjør at antall fugler tett sammen i dette området er, vet jeg ikke. Blir fuglene fôret med riktig mat, og hva med smitte når så mange individer lever tett sammen i vinterkulda? 

Jeg er sterkt i tvil om dette er riktig måte å hjelpe fuglene på. Etter å ha vært innom mange fugleområder i både Australia og på New Zealand de siste månedene, og sett hva som gjøres der, må jeg innrømme at måten de har taklet dette på, kanskje er mer riktig enn hos oss. For ved mange fugleområder i de to nevnte landene var det plakater som tydelig formidlet at i disse områdene var det ikke tillatt å fôre fugler, av hensyn nettopp til fuglene. 

Nå må jeg innrømme at jeg sitter litt i "glasshus". Selv har vi en fôringsplass for småfugler der vi bor på Skatval, hvor jeg legger ut alt fra solsikkefrø, meiseboller, havre og av og til noe brødmat (grovbrød). Også ved vår fôringsplass kan det til tider være mange fugler samlet på en gang.