Sommer i hagen ved "Dregsetsve Hage & Galleri" på Skatval

 

Lemon Shiffon (peon)

Lemon Shiffon (peon)

Sibiriris

Iris

Hurdalsrose

Namdalsrose

Rød peon

Rød peon

Stein- og sandbedet

Gressløk

Clematis

Gul iris

Revebjelle

Revebjelle

Hurdalsrose

Rød lupin

Stemor

Iris pumila

Iris pumila

Mørk rød peon

Stemor

Fra drivhuset

 Tomater

Bigården

Dregsetsve

Stauder for salg

Ved badstuhytta

Ved badstuhytta

Katten Celia (19 år!) slapper av i varmen

Hva har bilder fra egne hage å gjøre på en naturfotoblogg? Jo, nettopp fordi "naturen" blomstrer 

som bare det for tida både i og utenfor hagen vår.

Her er i alle fall et knippe bilder fra "Dregsetsve Hage & Galleri" på Skatval.

Bildene er tatt for et par dager siden.

Vi har åpen hage og galleri på onsdager (kl. 15 - 20) og lørdager og søndager (kl. 11 - 16) 

fram til og med 17. juli. Velkommen innom!

Da kattugla hekket i den store ospa

 

Ringmerker Raymond Borgen

Ingar Jostein Øien (arkivbilde)

Denne kattugla valgte et naturlig hulrom i ei gammel osp for årets hekking.

Forleden dag ble den ene ungen i reiret ringmerket, som så mange av de andre kattugleungene i det langvarige og store kattugleprosjektet i Trøndelag.

 

Vi ble med da ornitolog og ringmerker Raymond Borgen tok turen innom hos kattugla i den gamle ospa, inne på tunet ved en gård i Stjørdal. Han hadde med seg det han trengte av utstyr for å ringmerke den ene ungen i reiret.

 

-Dette kattugleparet la tre egg i treet for mange uker siden. For et par uker siden så vi to unger, men de var for små til å ringmerkes. I dag er det bare en unge igjen, og den er stor nok nå for å bli ringmerket, forteller Raymond.

 

På bakken

Ringmerkeren tok forsiktig ungen ut av reiret og med seg ned på bakken. Der hadde han metallringen klar som han festet med ei spesialtang på den ene foten. Ringen er slik at den har et unikt nummer. Dersom noen finner den, kan det rapporteres inn til ringmerkingssentralen i Stavanger.

 

-I tillegg til å sette på en ring, bruker vi å veie ungene som ringmerkes. Det forteller oss noe om kondisjonen. Denne ungen veier 270 gram, noe som er normalt i forhold til hvor gammel den er. Enda går det nok vel ei uke før kattugleungen forlater reiret i ospa, forklarer Raymond.

 

Når kattugleungen krabber ut av reiret, er den enda ikke flygedyktige. Den bruker de skarpe klørne og setter seg gjerne inn mot trestammen på andre trær i nærheten. 

 

Kattugla er nattaktiv. Når det begynner å mørkne, vil kattugleungen begynne å tigge på foreldrene. De vil da komme for å gi den mat. Slik fortsetter det utover sommeren og til høsten. Da er ungen blitt flygedyktig, og blir litt seinere jaget ut av territoriet til sine foreldre. Fra da av må den klare seg selv.

 

Godt smågnagerår

-Det er et godt smågnagerår i år. Hvorfor dette kattugleparet bare har fått fram bare en unge, blir bare gjetninger. Det er mye som kan ha skjedd. Denne reirplasseringa er en idyllisk plassering, noe jeg aldri har sett tidligere. Hos oss i Stjørdal er nemlig kattugla en typisk kasseruger. Det skyldes nok alle de uglekassene vi har hengt opp rundt i kommunen og i nabokommunene, forteller Raymond.

 

Stedet dette kattugleparet holder til i beskrives av ringmerkeren som helt perfekt, med beitemark og skog rundt. Kattugla er en ugleart som i særlig grad er å knyttet til kulturlandskapet, og gjerne nært gårdsanlegg.

 

-For meg er dette en hobby. Jeg har alltid vært interessert i fugler. For fire år siden fikk jeg lisens for ringmerking av fugler, etter å ha vært gjennom en både langvarig og grundig opplæring. Jeg er en av flere som drar rundt og ringmerket kattugler i forbindelse med dette prosjektet, forteller Raymond Borgen. Han er utdannet lærer og jobber ved Fagerhaug Oppvekstsenter i Stjørdal.

 

Startet opp i 1985

Kattugleprosjektet som nå drives av ornitologer i Birdlife Trøndelag ble startet opp i 1985 av Ingar Jostein Øien fra Skatval. Nå er han fagsjef i Birdlife Norge, men dette med kattugler og hekking er noe han bruker fritida til om våren, en vårsyssel han synes det er trivelig å gjøre hvert eneste år.

 

-Katteugleprosjektet har vokst kraftig siden den spede begynnelsen. Nå har vi 200 kasser som sjekkes i Stjørdal og flere kommuner lenger nord opp til Steinkjer. Et tilsvarende prosjekt drives av andre i den sørlige delen av fylket vårt. Litt av forklaringa er at vi har den nordligste bestanden av kattugle i hele verden, forklarer Ingar Jostein Øien.

 

I en travel hverdag, med reisevirksomhet, blant annet til jobbprosjekter i Finnmark, har han vært nødt til å begrense seg til å sjekke de rundt 70 kassene som er hengt opp i Stjørdalsdalføret. Her har han også med seg noen hjelpere, som Raymond Borgen som vi var med.

 

Et godt år for kattuglene

-Jeg har ikke full oversikt hvordan hekkesuksessen har vært i hele prosjektet. I Stjørdalsføret har vi hatt et godt år, med til dels store kull. Det skyldes at det denne våren er godt med smågnagere, forteller Ingar Jostein.

 

Nytt av året er et samarbeid med et universitet i Finland. Ingar Jostein tar genprøver og fotograferer de ulike voksne kattuglene. Det forskes på genetiske forskjeller ut fra fjærdraktens farger.

 

-Det ser ut til at kattugler med brun fjærdrakt har dårligere overlevelsesmuligheter i kalde vintre, forklarer kattugleentusiasten.

(Denne artikklen fikk jeg på trykk i Bladet, lokalavisa for Stjørdal, Meråker og Malvik, i slutten av mai. Her er teksten og noen flere bilder av denne hekkinga med kattugle i et vakkert naturlig hulrom i ei stor osp.)

Temmicksnipe er en av karakterartene ved Orkelsjøen

 

Mange forbinder Orkelsjøens fugleliv om sommeren med den lille temmincksnipa. 

Av den grunn regnes denne lille vadefuglen som en av karakterartene ved innsjøen 

som ligger på vel 1000 meters høyde øst for Oppdal.

Vi så da også mange temmincksniper ved Orkelsjøens bredder da vi hadde en utflukt under Landstreffet i BioFoto - forening for naturfotografer lørdag for snart to uker siden.

Selv fikk jeg også tatt noen bilder av denne lille men aktive vadefuglen.

Noen av bildene tok jeg fra bilen der temmincksnipene gikk fram og tilbake i vannkanten.

Andre bilder ble til ved å ligge langflat på bakken i et område med noe mere vegetasjon.

Ett av bildene viser ei temmincksnipe oppe på et torvtak, 

og to andre der den slo seg ned på pipa ved ei annen hytte.

Da vi var der holdt mange hanner av temmincksniper på med fluktspill,

et flott skue der hannfuglen nærmest segler gjennom lufta med hyppige vingeslag 

og en vislende sang eller lyd. 

Dette gjør den både for å lokke til seg en hunnfugl, 

men også for å markere at dette området er opptatt.