Femunden 1: Gutulia - vår minste nasjonalpark

Store trær og gamle setervoller

Infoplakat

Starten på stien inn til nasjonalparken

Gamle seterhus på vollene (Bilde 4 - 6)

Mange store furutrær

Fossekall

Tamreinskalv

Infoskilt langs naturstien

Ulvelav

Brunskjegg

Voksen furu

Gammelgrana på 30 meter og over 300 år gammel

Tidligere skogbrann

Lenge siden denne stod oppreist

Gammel furugadd

Stor furugadd

Furu med brunskjegg

I forrige uke gikk turen til sørenden av Femunden,

og hvor vi hadde base ved Femundtunet.

En av de første turene gikk Gutulia, Norges miste nasjonalpark.

Gutulia ble opprettet i 1968 for å ta vare på en av de siste urskogene i Norge

og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk for disse traktene.

Det betyr at nasjonalparken på 23 kvadratkilometer feirer 50 år i år.

Ei synlig markering vil foregå ei helg i august.

Vi fikk oppleve en nasjonalpark preget av gamle setervoller,

hvor det var gjort mye restaureringsarbeid, 

og til store og gamle furu- og grantær.

En nylaga natursti ga et flott innblikk i denne spesielle nasjonalparken.

Runde 5: Ikke bare lunder på Runde

Ned mot Lundeura

Svensk naturfotograf: Kaj Krutfelt/N

Havørnakrobatikk

Havsulekolonien

Lundeura

Lunder (Bilde 6 - 11)

Kveldslys på Nerlandsøya

Stien ned mot Goksøyr

Rundebranden etter solnedgang

Solnedgang over Rundebranden

Natthimmel ved Goksøyr

Det ble mange bilder av storjo og lunde under de to flotte kveldene på Runde i juli,

se gjerne de fire forrige innleggene.

Noen andre motiver ble det også brukt litt tid på.

Mest spenstig var kanskje de til sammen sju havørnene 

som fløy over like ved Lundeura. 

I Lundeura traff vi på mange andre fotografer, noen kjente og noen mer ukjente.

En av Sveriges dyktigste fuglefotografer, Kaj Krutfelt/N, 

medlem av svenske Naturfotograferna, var et slikt nytt og trivelig treff.

Hans stilte kanskje med den lengste fototela av alle i ura,

godt egnet til å ta bilder på langt hold.

I den store havsulekolonien i Rundebranden,

så det ut til å være godt med fugler som hekket.

Også i dette innlegget tar jeg med noen bilder av lundene,

alle tatt den siste kvelden.

Kveldslyset begge de to kveldene ga muligheter 

for litt landskapsfoto i det sola gikk ned.

Runde 4: Flere næropplevelser blant lundene i Lundeura

Lunde med årsunge (Bilde 1 - 4)

Lunde med reirmateriale (Bilde 5 - 8)

Lunder møtes (Bilde 9 - 12)

De to kveldene i Lundeura på Runde mandag 16. og tirsdag 17. juli,
ga mange bilder av lunder i ulike positurer, både i lufta og på bakken.
Her har jeg tatt for meg tre situasjoner, alle fra den siste av de to kveldene.

Lundeungen som snart var flygedyktig
og klar for å forlate reirhullet rett ved sperregjerdet i Lundeura,
viste seg ofte sammen med foreldrene sine.
Det ga noen bilder som jeg aldri tidligere har tatt.

Selv om hekkesesongen gikk mot slutten,
fikk vi sett flere lunder med reirmateriale i nebbet.
Om dette er ungfugler eller voksne som forbereder neste sesong, vet jeg ikke.
En av lundene kom flygende rett mot der jeg stod klar med langtela.

I Lundeura kan det på noen steder være trangt om plassen.
Det gir gjerne litt ekstra kamp om plassen.
To lunder brukte vinger og nebb for å avgjøre
hvem som skulle få sitte ytterst på denne steinen.

Runde 3: Blant lundene i Lundeura

De to dagene i Lundeura i starten denne uka ga mange bilder av lundene.

Her har jeg samlet noen av bilene fra den første kvelden,
av lunder sittende i ulike positurer i Lundeura.

Spesielt var det da den ene årsungen kom helt ut av reirgangen,
og fikk litt oppmerksomhet av sine foreldre.
Det har jeg aldri opplevd tidligere!

To av bildene jeg viser her er av ungen,
uten noe rødt på nebbet, og med dun på hodet.

Først om et par uker er den klar til å forlate reirhullet.
Da il den følge foreldrene de nest ukene ut i det store Atlanterhavet.