Nærmøte med en ung elgokse på Skatval

 

Torsdag ettermiddag denne uka fikk jeg igjen oppleve elgen på kloss hold på Skatval. 

Denne gangen skjedde det rett der vi bor.

Jeg kom kjørende hjem etter jobben, og hadde med meg kameraet og langtela klar i bilen.

Den unge elgoksen hadde tatt turen ned på en snødekt stubbåker, omgitt av busker og løvtrær. Det var nok de mange greinene med nye skudd som lokket fram elgoksen.

Den trakk seg rolig litt lenger unna, mens jeg satt urørlig i bilen med nedskrudd sidevindu. Dermed fikk jeg en god serie med bilder av denne elgoksen, før den igjen rolig sprang inn i skogen.

Det hører med til denne historien at elgoksen dukket opp like ved husene våre på Dregsetsve en times tid seinere på ettermiddagen. Da holdt den seg litt lenger inn i skogen.  

Nytt nærmøte med en oter i fjæra på Skatval

 

Onsdag ettermiddag denne uka ble det et nytt nærmøte med en oter i fjæra på Skatval.

Denne gangen var det en av de to ungene som kom svømmende mot land. Den hadde tydeligvis vært alene ei stund. Vi antok at otermor og den andre ungen (den som er litt mindre) var ute og fanget fisk litt lenger unna.

Oterungen kom inn mot ura rett ved der vi stod og ventet på den. Der forsvant oteren inn i ura, men kom kjapt ut igjen. Deretter tok den en kort svømmetur litt ut fra land. Dette gjentok den et par ganger, før den til slutt forsvant litt lenger ut i vannmassene.

Dette otermøtet ga meg flere bilder av oteren i selve ura enn det jeg tidligere har tatt. På noen av bildene ser du de skarpe tennene til oteren. De bildene fikk jeg tatt da oterungen lokket på otermor og sin litt mindre søsken.

Vi satt rolige i nærheten av steinura uten å forstyrre oterungen unødig. Bildene du ser her er alle tatt med lang tele og er noe croppet i ettertid.

Møter med rådyr og småfugler på Skatval

 

Rådyr (Bilde 1 - 4)

Gråtrost (Bilde 5 - 6)

Blåmeis (Bilde 7 - 8)

Kjøttmeis

Gulspurv (Bilde 10 - 12)

Trekryper

Sidensvans

Det skjer alltid noe i naturen! Det er alltid noe å fotografere!

Hva som dukker opp "rundt neste sving" vet bare den som runder svingen...

På veg til jobb tidlig en morgen for et par dager siden, stod det der rådyret. Der hadde det stått ei stund og spist sin iskalde frokost i form av rester fra havreåkeren under snøen. 

Den strakk på halsen da jeg stoppet opp, mens morgenhimmelen hadde fått sin rosa farge. Like etter fant den det lurest å springe litt lenger unna meg. Da fortsatt jeg min bilferd på veg til jobb.

Ved jobbslutt kom jeg over et annet rådyr. Det sprang nærmest mellom gårdshusene, fra skogen og ned til en åker der den visste at det var noe å spise. I dag ble det også en iskald middag på rådyret!

En som ikke syntes vinteren hadde vært for kald, var gråtrosten jeg kom over ved Vinge. hele tre av dem hadde stoppet opp i høst, og latt være å dra til varmere strøk. Kanskje angret den litt da vinteren var på sitt aller kaldeste for noen dager siden.

Ved foringa vår på Dregsetsve skinte sola på ettermiddagen. Den varmet faktisk litt, og ga småfuglene ekstra iver etter å få i seg næringsrike solsikkefrø. For hos kjøttmeisene, blåmeisene, gulspurvene og trekryperne var det bare solsikkefrø som gjaldt, og det i store mengder.

Hva den lille flokken med sidensvanser fant å spise, fikk jeg aldri vite. Ei kort stund satt de i toppen av et litt glissent løvtre, og drømte seg tilbake til i høst da trærne bugnet av røde og kjøttrike bær.