Tiurleiken - en skygge av seg selv

Mandag formiddag, den siste fridagen denne påska, oppsøkte jeg tiurleiken jeg vet om "et sted i Stjørdal". Det var her jeg for fire år siden hadde tidenes beste opplevelser to morgener på rad. Flere tiurer, mye slossing, paring av et titalls røyer og til alt overmål: Skifte av sjefstiur den siste morgenen!

Ikke rart jeg gikk hjem fra denne tiurleiken for fire år siden godt fornøyd etter store naturopplevelser på virkelig nært hold!

Så skjer det: De neste årene har denne leiken bare vært en skygge av seg selv. Her har det ikke vært spill og slossing i sentrum av leiken (den samme snøflekken) og heller ikke på andre snøflekker i området. Kanskje er det gaupa som har gjort et innhogg, ivrige jegere om høsten, forstyrrelser eller hogst av skog. Ikke vet jeg. Faktum er at det heller ikke i år er noe fræs på denne flotte leikplassen. Men, tiur er det i området, antar det er fra 2 - 4 individer. Hvorfor sloss de da ikke?

Bildene viser (sett ovenifra): 1) Tiurleiken slik jeg fikk festet den til brikken for fire år siden. 2) Sentrum av leiken slik den ligger der urørt også i år. 3) Enkelt spor etter en tiur som har vært innom en snøflekk. 4) Tiurskit under nattkvisten - fant fire slike. 5) Fotavtrykk etter hva? Gaupe? Diameteren på Nikondekselet er 7,5 cm.

Blåveis - kanskje den aller vakreste?

På Skatval er det rikelig med blåveis, i kalkrike skråninger. Varmen de siste dagene har gjort at alle nå står i full blomst. Ja, noen har allerede vist seg fra sin fineste side denne våren.

På en fottur rundt Alstad i dag måtte jeg bare legge meg ned å bruke nærobjektivet (300s + 105/2.8) på noen av de mange og vakre blåveisblomstene.

I sollys blir blåfargen ikke akkurat blå. Da kan det faktisk være en fordel å lage skygge på selve blomsten, mens bakgrunnen gjerne kan males med vakkert vårlys. I dag fra ei sol som ikke har varmet slik i april siden målingene startet på 1800-tallet.

Problemet med slik vårvarme vi nå opplever, er at våren nærmest eksploderer. Dermed blir det i overkant hektisk for en stakkar som gjerne skulle ha festet det meste til minnebrikken.

Stort lemenår - i Vålådalen

De siste par dagene har vi vært i Vålådalen i Sverige, en spennende dal ikke langt unna Åre. Selv om området preges av spredt bebyggelse, hytter, veger innover dalen og nå i påska godt med tilreisende, byr dette området også på mye spennende og urørt natur. Store deler av dalen er da også fredet som naturreservat.

Lørdag morgen sto jeg tidlig opp og kjørte på vegene i området. Det myldret av lemen overalt. Det så vi forresten allerede da vi passerte svenskegrensa. Langs E14 og helt inn i Vålådalen var det mange flatkjørte lemenlik å se på asfalten.

Morgenturen i fred og ro, med lite annen biltrafikk, gjorde at jeg lett kom nært innpå flere av de vakre små gnagerne. For lemenet er virkelig en sjarmerende skapning, kledd i varme farger i tillegg til kontraster i svart og hvitt.

Det kan definitivt konstateres at populasjonen av lemen vi fikk med oss på svensk side i påska, er det største antall lemen vi har sett på flere tiår! Det lover godt for hekkesesongen for arter som tradisjonelt er avhengig av nettopp et godt lemenår. Om ikke lenge vil nok antall lemen stige kraftig også på norsk side. Kanskje vil vi i lavlandet etterhvert kunne oppleve et virkelig stort lemenår. Det er det lenge siden det!

To av bildene jeg viser her er tatt med D700 + 500/4 i morgenlyset. De to andre bildene er tatt med D300s + 18-200/3.5-5.6 på ca. en halvmeters avstand. For ordens skyld; det ilsinte lemenet "sprakk" ikke og pilte avgårde etterpå.

Traner ved Svorksjøen

Det ble ingen tranetur til Hornborgasjøen for meg denne våren. På det meste var det rundt 15.000 traner der for vel to uker siden. I går var tallet sunket til under 200. Det betyr at mange tusen traner nå er på veg til hekkeplassene rundt i Sverige og i Norge.

Vi hadde derfor en viss forhåpning om å komme over noen få da vi i ettermiddag la kjøreturen over Melhus, Hølonda og Svorkmo før vi returnerte til Skatval.

Ganske så riktig! På et jorde ikke langt unna Svorksjøen gikk en flokk på rundt 50 traner og beitet på en åker rett ved vegen. Ved å rygge langs en gårdsveg fikk jeg tranene på førersida av bilen. Dermed kunne jeg ta noen bilder fra bilvinduet (D700 + 500/4) uten å skremme dem.

Selv om det ikke ble tur til Hornborgasjøen, ble det likevel tranebilder denne våren, takket være den store traneflokken ved Svorksjøen. Forøvrig den største flokken med traner jeg noen gang har sett under vårtrekket i Trøndelag.

Kortnebbgjess og gråhegre på lang avstand

Dagens foto-og fuglerunde gikk til blant annet Fiborgtangen ved Skogn. Her holdt rundt 3000 kortnebbgjess til i fjæreområdet ved utløpet av elva. Heldigvis er det slik her at fuglene ikke lar seg skremme så lett. Så må man også holde seg på relativt lang avstand.

Ved dette stedet er det så godt som umulig å få til noen nærbilder av gjessene. Nå er ikke det akkurat alltid poenget. Mest fornøyd ble jeg med dette bildet, der noen få av den store flokken med kortnebbgjess satt i åpninga av deltaet. Hva stokkene har vært brukt til tidligere, vet jeg ikke. Nå ble de en ekstra dimensjon på akkurat dette bildet.

På veg over mot Frosta via Ekne kom jeg over ei gråhegre ute på den skjøre isen ved ett av vannene. Selv om avstanden her også var stor, ble det et litt spesielt bilde. Stråene i forgrunnen ble minst like viktige som selve fuglen.

Blomstrende tysbast, snøklokker og hestehov

En av vårplantene som er først ute med blomstring er tysbast. Denne busken hører med til de litt spesielle. Her spretter blomstene ut lenge før de grønne bladene vokser fram. Tett i tett med vakre rødlige blomster ytterst på hver grein er typisk for denne planten. Aller ytterst dukker etter hvert de grønne bladene fram.

Jeg har mitt favorittsted i Stjørdal hvor denne busken forekommer i relativt stort antall. Dagens visit til dette området viste seg å være i rett tid. Her stod mange av tysbastbuskene i full blomst. Dermed ble det noen bilder av tysbast også dette året!

I det samme området blomstret også noen snøklokker. Disse er vakre nå før mange av de andre plantene vokser fram. Både tysbast og snøklokker er nok plantet ut og hører dermed ikke naturlig til i dette området, men vakre var de likevel!

På veg til Midtsandan og fuglestudier av mange hundre ender som for tida beiter på silderogn, kom jeg over denne tua med hestehov i vegkanten. Her gikk det an å legge seg ned bak blomstene. Dermed ble det et hestehovbilde som jeg ble rimelig godt fornøyd med.

Godt år for kattugla?

For ei uke siden fikk jeg en positiv melding angående den ene kassa beregnet på kattugle og som jeg har i skogen ved Dregsetve. Ingar Jostein Øien, fagkonsulenten i NOF og leder for kattugleprosjektet i NOF avd. Nord-Trøndelag, hadde sjekket innholdet i kassa mi. Der var det nå hele 5 egg!

Dermed er kattugla i gang igjen dette året. Dagens lille skogtur, langt unna kassa, ga også noe positivt for kattugla. På bakken er det ingen tvil om at det i år er godt med smågnagere! Her var det nemlig mye spor å se etter vinterens aktivitet under snøen!

Kattugla er avhengig av et godt smågnagerår for å kunne fostre opp alle ungene (i alle fall går det da ikke så mye utover småfuglebestanden i området). Men, dermed er det ikke sikkert at den lykkes denne gangen heller. Andre farer kan true.

En av dem er måren. De siste årene har dessverre kassa mi blitt hjemsøkt av mår. Dermed har det ikke blitt vellykket hekking for kattugla, selv om den har lagt egg.

Nå krysser jeg fingerene og håper det beste. Bildet av kattugleungen som jeg viser her, og som hadde klatret opp i ei furu etter å ha forlatt kassa noen dager tidligere, er nemlig mange år gammelt.

Tjeld i regnvær

I mangel av stork lørdag morgen (ble kun sett grytidlig - antaglig forlatt Stjørdal) oppsøkte jeg flere fjæreområder i Stjørdal.

I Vikanbukta fuglefredningsområde satt dette tjeldparet i flomålet og sturte. Ikke så rart kanskje. Det nærmest bøtta ned fra en regntung himmel.

Om ikke lenge er tjeldparet klar for en ny hekkesesong. Paret på disse bildene har forlengst okkupert sin del av den lange fjæra i Vikanbukta.

Med D700 + 500mm (og delvis nedskrudd førervindu) ble det bare solblenderen som ble gjennomvåt under denne korte fotoøkta. Kjekt med "bilfoto" også denne gangen!

Stork i Stjørdal!!!

Dagens store ornitologiske sensasjon var nok storken som plutselig dukket opp i Stjørdal. Det var visstnok ei ung dame ute og trillet en nyfødt i vogn, som først kom over storken. Nå hadde vel storken der forlengst gjort jobben sin...

Alarmen gikk i det ornitologiske miljøet. I løpet av ettermiddagen og kvelden var det godt med fugleinteresserte som tok turen til Sutterøleiret og "Lecadammen" for å få tatt sjeldenheten i øyesyn. Sist en stork ble sett i Stjørdal var så langt tilbake som i 1981.

Selv fikk jeg meldning på mobilen (Takk Bård!), men dessverre var jeg billøs. Kona hadde nemlig bilen vår i dag. Opprydding av kapp etter husbygginga gjorde at jeg først kl. 19.30 kjørte hjemmefra.

I litt dårlig kveldslys fikk jeg likevel tatt noen bilder av storken, bilder som ikke mange fikk tidligere i dag. Storken lettet fra dammen og fløy rundt i området, antaglig på leiting etter et egna tre for overnatting. Nok en gang var det bilen som ble min kamuflasje, der jeg til slutt fikk storken godt plassert oppe i treet.

Blir nok en avstikker innom Sutterøleiret i morgen også. Ikke hver dag det er stork i Stjørdal sjø!!!

Flott kveld på Flatholmen!

Onsdag kveld var en ekstra vakker og fin kveld, med god temperatur og sol fra skyfri himmel. Fikk frigjort hele kvelden og var ute til sola gikk ned. Første stopp var Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde. Godt med fugl her nå, med blant annet et par av den sjeldne snadderanda.

På Skatval ble det heller beskjedent med bilder. Likeledes inne ved Stjørdal sentrum. Der fikk jeg sett over både Halsøen og Langøra. De siste timene denne kvelden gikk jeg rundt på Flatholmen i Muruvik. Dette friområdet er nærmest som en liten perle å regne.

Her ute blomstrer rødsildra nå for fullt. Jeg talte flere titalls små tuer. Vinteren har vært hard her nede i fjæra. Mange av rødsildreplantene var relativt små og med beskjeden blomstring. Men, et par brukbare bilder ble det da.

Også svabergene på Flatholmen var verdt noen bilder, med kraftige sprekker fylt med fjorårsgras og lav kveldssol.

Også ved Flatholmen var det et yrende fugleliv, særlig ved den lille holmen som ligger utenfor selve Flatholmen. Med blikkstille fjord og medbrakt teleskop, fikk jeg en topp og flott vårkveldsopplevelse!

Rød og blå blåveis + kortnebbgjess

Endelig ble det litt varme og fotolys igjen. Da tok jeg med meg makroobjektivet og gikk ikke langt unna oss her ved Dregsetsve på Skatval. Der vet jeg at blåveisen allerede har begynt å blomstre. Enda er det litt tidlig. Dessuten er våren sein i år.

Vel framme fant jeg to røtter med flere planter i full blomst. Det spesielle med dette stedet er at noen av blåveisene har helt røde blomster. De to bildene som jeg viser her, er tatt bare 30 cm fra hverandre. Dermed er det ingen tvil om at det må være noe genetisk som gjør at enkelte blåveisplanter setter slike røde blomster. Jordsmonnet på dette stedet er i alle fall helt likt.

Nå er det ikke helt uvanlig i botanikken at planter som er både røde eller blå til vanlig, kan ha fargevarianter. Også helt hvite blåveisblomster har jeg hørt om.

Mens jeg lå slik på bakken, hørte jeg årets første flokk med kortnebbgjess. Rundt 70 individer hadde tydelig retningen innover fjorden. I følge grunneieren ved dette stedet hadde han sett en flokk også for et par dager siden. Også kortnebbgjessene er noe seinere ute enn til vanlig.

Dette bildet av kortnebbgjessene er tatt inne ved papirfabrikken på Skogn for tre år siden. Kanskje blir det en dag innover fjorden i påska for å ta nye fotomotiver av kortnebbgjessene.

Uansett, det våres ute i naturen nå!

Stær, fiskemåke, sangsvane og hundekjøring

Det gjelder å få med seg det som skjer ute i naturen nå når vinteren er på hell og våren slår inn for fullt. I dag startet helga med en tur ned til Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde på Skatval etter jobbslutt.

Stæren er forlengst ankommet. På mønet av nyhuset vårt satt to stær i dag tidlig og småsang. En perfekt start på dagen! Perfekt ble det også da jeg fikk tatt et bilde av en stær på næringssøk på den nytina jorda. Snakk om fargeprakt nå rett før hekkesesongen! De som tror stæren er bare svart, må se nøye på dette bildet!

De siste par dagene har fiskemåkene ankommet i store antall. De beiter gjerne på stubbåkrene, men sitter sjelden i ro. Flere ganger tok de til vingene, gjorde en runde og landet igjen midt i åkeren.

Sangsvaneparet merker nok at det snart er tid for hekking. Om ikke mange dagene legger de ut på langturen nordover til hekkeplassen. Godt da å gå rundt på en stubbåker (fortsatt med litt snødekke riktig nok), på leiting etter næringsrik mat.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt i Bymarka i Trondheim sammen med slekt og gode venner. Her ventet turer med et hundespann rundt ei oppkjørt løype. Det ble en flott kveld med nye og positive erfaringer! Og, været slo til med sol fra skyfri himmel!

Våren er bare hærlig! Ingen tvil om det!!!