Stemor, vårmarihånd og gulveis

Tok med meg fotoryggsekken på jobb i dag tidlig. Etter endt arbeidstid tok jeg turen opp i ei skogsli på Stjørdal hvor jeg vet at det vokser noen eksemplarer av vårmarihånd. På veg dit kom jeg over store mengder stemor i full blomst. Dermed ble det en halvtime med fotografering av vakker stemor først.

Årets blomstring hos vårmarihånd viste tydelig at det har vært en både kald og fuktig vår. De fleste av de rundt 20 eksemplarene jeg fant, var dermed lite fotogene. Noen bilder ble det, i litt grått skogbunnslys.

Like i nærheten vet jeg at det vokser gulveis, en heller uvanlig art i Trøndelag. Denne forekomsten ble plantet ut i området for rundt 30 år siden. Plantene ble muligens fraktet nordover fra Østlandet der gulveisen i noen områder er like vanlig som både hvit- og blåveis. Bare 9 gulveiser bar blomster i år, bare to av dem med to blomster i toppen. Men, det holder det for å få noen bilder av denne vakre "veisen".

Blå og hvit hvitveis

Fortsatt blomstrer hvitveisen her på Skatval, selv om de som står mest soleksponert nå tydelig er på hell. Midt inne i skogen derimot står hvitveisen fortsatt med vakre blomster i toppen av stilken, noe dette bildet viser.

Det andre bildet er også en hvitveis. Her er blomstene derimot helt blå og ikke hvite. Forklaringa er at dette ikke er viltvoksende hvitveiser. Denne gruppen blå hvitveiser vokser i vår hage her på Dregsetsve. Kona mi, Liv, kjøpte denne på et hagesenter i fjor. Nå står den i full blomst for første gang. Vakker den også!

Forresten, er du interessert i hageplanter, kan de lønne seg å ta en titt på bloggen som Liv i kveld er i ferd med å opprette. Den finner du på: http://livsblomster.blogspot.com

Stær og kjøttmeis

Stæren er en av de første trekkfuglene som kommer tilbake om våren. I den ene stærkassa jeg har hengende i ei bjørk på Dregsetsve, er stærungene allerede ganske store. Herr og fru stær har tydelig et svare strev med å mate de glupske ungene.

Da jeg tok av lokket for å fotografere ungene, lå de derimot helt stille og bare trykte. Rett over hodet mitt ga stærparet tydelig tilkjenne at dette likte de dårlig. Jeg var derfor rask og satte på lokket igjen. Like etter fikk ungene en ny ladning fersk mat servert.

Hos kjøttmeisa derimot var ikke hekkesesongen kommet like langt. Her lå meisa på eggene og ruget. Strategien her ved forstyrrelser er plutselige "skinnangrep" og en spredt stjert.

I de fleste fuglekassene som jeg har hengende rundt omkring her på Dregsetsve, var det aktivitet. I to kasser er det nå reir av svarthvit fluesnapper, syngende hanner men ingen egg så langt. I den ene stærkassa gikk det galt. Lokket var vippet av, hullet var tydelig angrepet og kassa var tom. Her har nok flaggspetten vært på ferde.

Flere lunde-portretter fra Runde

Det ble en ny tur ut til Runde og Lundeura sist søndag. Da ble det også enda noen flere lundebilder. Prøvde meg på fluktbilder. Det er ikke bare enkelt! Kanskje er det trening som skal til. Synes jeg må ta vel mange bilder for å lykkes med ett og annet. Autofokusen henger ikke helt med i den farten lundene setter opp.

Vi var ekstra mange som hadde tatt turen opp til lundene og de andre sjøfuglene sist søndag. I Lundeura sto vi nærmest på rad og rekke bak tauget for å fotografere lunder. Flest skuelystne var det likevel på hurtigruta Fram. Den kom sørfra og la seg tett inntil Rundebranden. Så ut som det stresset sjøfuglene noe. I alle fall ble det mer liv på vannflata under fuglefjellet.

Da er jeg tilbake på Skatval. Må prøve å få jobbet litt med nærnaturen her de neste dagene. Da jeg gløttet opp i ei av stærkassene i kveld, var det allerede store unger i den. Huff, som våren går og snart snur sola!!!

Storjoparet i gang med hekkesesongen

På Runde er det mange ulike sjøfugler å oppleve. En av de artene som bare har hekket der noen tiår, er storjoen - den største av joene. Storjoene på Runde utgjør vel 20 par fordelt over det meste av øya.

Bildet av dette storjoparet fikk jeg tatt fra stien opp fra Goksøyr. Slike vingestrekk som den til venstre viser, er typisk for storjoen i eget territorium, særlig når artsfrender prøver seg på overflyging eller tester ut grensene.

Storjoene på Runde blir dessverre ofte stresset av overivrige fotografer. Fuglene lar deg lett komme veldig nært. Det vil forstyrre og kan i verste fall føre til mislykket hekking. Hold deg derfor nær stien og bruk langtela (dette bildet er tatt med 500 og croppet noe) dersom du prøver deg på denne arten.

Flott kveld blant lundene

Her kommer den første rapporten fra fugleøya Runde ut for Ålesund. Var der i går kveld og fikk nok en gang oppleve lundene på nært hold i Lundeura.

Jeg var på plass i ura (bak tauet hvor det er lov å være) kl. 18. Da var det stilt i ura. På vannflata under fjellet derimot var det store mengder lunder. Først et par timer seinere skjedde det noe, og da til gangs!

Nærmest alle lundene lettet fra vannflata, fløy rundt og mange landet i ura. Noen faktisk bare noen få meter unna meg og de andre fotografene som var der. Det hele sto på til sola gikk ned i 22.30-tida. Da ble det igjen relativt rolig i Lundeura.

På denne tida er det fortsatt rugig av det ene egget for hvert par. Først om noen dager/uker vil egget klekkes og ungen må mates. Da blir det nok mye mer liv i ura også på dagtid.

(Legger ved to bilder, ubehandlete jpg-filer. Legger ut flere bilder fra denne kvelden når jeg er tilbake på Skatval over pinse.)

Legge inn en kommentar

Jeg har fått noen tilbakemeldinger de siste dagene om at flere har hatt vansker med å legge inn kommentarer under sakene.

Det skal nå være rettet opp, slik at du ikke trenger å være registrert for å skrive noen ord i bloggen min.

Denne uka har vært preget av arbeid og lite fotografering ute i naturen.
I dag går turen til Ørsta hvor jeg blir til over pinse. Da er planen blant annet å ta et par kveldsturer ut til fugleøya Runde.

Måker i Flatanger

Selv om målet med fototuren til Flatanger var å fotografere havørn, ble det rikelig med tid til å fotografere også de mange måkene som fulgte båten til Ole Martin. Ikke rart kanskje med all den brødmaten de fikk servert. Her gikk det med en svartsekk full med brød på hver tur!

For å lykkes med havørnene, er det en fordel at mange måker følger båten. Disse prøver seg også på den frosne fisken, maten til havørna. Som regel blir den både for stor og kanskje for kald til at den havner nede i måkemagen. Havørna blir oppmerksom på fisken og kommer gjerne flygende.

Å fotografere måker er minst like vanskelig og interessant som å fotografere havørn. Disse måkebildene synes jeg at jeg lyktes rimelig bra med. Alle er av arten gråmåke, selv om også svartbaker, noen sildemåker, noen få fiskemåker og et par krykkjer fulgte båten. Også årets første tyvjo fikk vi nært inn til båten.

Fredag formiddag forlot jeg Flatanger for denne gangen og tok turen over Ørlandet og Agdenes før jeg seint fredag kveld var hjemme på Skatval. Halve natta gikk med til å laste ned alle bildene fra turen. Også det en spennende aktivitet for en skarve naturfotograf!

Havørn i Flatanger

Onsdag 12. mai kom jeg tidsnok til Lauvsnes i Flatanger til å bli med Ole Martin Dahle og tre andre naturfotografer (en fra Skottland, en fra Sveits og en fra Nederland) ut i båt for bl.a. å fotografere havørn. Dette var noe jeg hadde planlagt og bestilt for lenge siden. Fram til fredag morgen fikk jeg tilsammen fire båtturer rundt i Flatangers vakre skjærgård, to morgen- og to kveldsturer.

Ole Martin har gjort levebrød ut av dette med guiding av fotografer. Om sommeren foregår dette fra båt. Medbrakt frossen småfisk, med vinkork i magen for at fisken skal flyte i vannflata, er uimotståelig mat for de rundt ti havørnparene i området.

Dermed ble det en mengde bilder fra mange havørnstup ned mot vannflata. Like fascinerende hver gang! Det er ikke bare enkelt å få gode bilder av dette, til det skjer det hele utrolig raskt.

Også denne gangen var jeg velsignet med vakkert lys, særlig under de to første turene. En flottere naturopplevelse ute i havgapet skal man lete lenge etter!!!

Kortnebbgjess mot nord

Onsdag 12. mai ble turen igjen lagt nordover. Da var målet å sjekke ut forholdene ved bl.a. Leksdalsvatnet. På veg dit stoppet jeg ved Fiborgtangen, papirfabrikken ved Skogn. Dette er ett av stedene i Nord-Trøndelag med store mengder kortnebbgjess på denne tida. Selv om dette stedet bærer stort preg av stor industrivirksomhet, er elveutløpet like ved et ypperlig oppholdssted for store mengder gjess, vadere og ender under trekket vår og høst.

Totalt rundt 70.000 kortnebbgjess er på veg mot Svalbard nå i april/mai. Ved Fiborgtangen var det minst 4.000 av dem da jeg passerte. Lenger nord, ved Vellamelen, var det også et par tusen kortnebbgjess i fjæra. Her hadde de alle tatt en skikkelig "fiesta".

Det var mye fugl å se ved Leksdalsvatnet. Særlig spennende å observere på denne tida er de mange parene med horndykkere som holder til her. Denne gangen lyktes jeg ikke med bilder som egner seg å legge ut bloggen.

Vinter i mai

Da er "fotouka" mi snart slutt og det er på tide å oppsummere litt. Tirsdag 12. mai, dagen etter vannriksa ved Hammervatnet, tok jeg turen om Ytterøya, Verdal og over til Sverige. Målet var å sjekke forholdene ved bl.a. Ånnsjøen. Her var det fortsatt full vinter og lite fugl å se og fotografere. Nysnø dekket det aller meste. Dermed ble det skikkelige vinterbilder langs vegen inn mot Storulvån, hvor dette landskapbildet er tatt. Tranene var på plass i fjellet, men langt unna hekking enda. En flokk på 11 individer beitet på grasbakkene langs vegen. Tre av dem fikk jeg med på det samme bildet.

Vannrikse i Hammervatnet

Nå er jeg midt inn i "fotouka" mi, der jeg har vel ei uka hvor jeg verken skal på jobb eller har noen avtaler som må følges opp. Etter turen til Theisendammen sist søndag, dro jeg til Hammervatnet mandag formiddag. Der har nemlig ei vannrikse holdt til de siste par ukene.

Dette er en art som både er uvanlig i Trøndelag, og er dessuten ikke lett å få sett. Som regel sitter den godt skjult i den tette vegetasjonen og synger.

Individet ved Hammervatnet var ikke mer smart enn andre. Medbrakt lyd på boks gjorde susen. Vannriksehannen kom stormende mot fugletårnet. Men, hvor var "konkurrenten"? Ikke lett for ei vannrikse å forstå at lyden kom fra spilleren i åpninga flere meter over bakken.

Resultatet ble at den ofte gjemte seg under tårnet, lettere "skremt" av den usynlige rivalen. Etter hvert luktet den nok lunta. Da fikk jeg et par situasjoner hvor det ble noen bilder med D700'n påmontert 500'ern.

Du verden for en opplevelse! Litt av en spesiell fugl dette. Har faktisk sett den godt bare en gang tidligere, midt på 70-tallet! Det hører med til historien at to andre var innom samtidig, folk på gjennomreise. De fikk også med seg "godbiten" som denne vannriksa er.

Bever i Theisendammen

Da er jeg endelig i gang med min fotoblogg! Dette er noe jeg har gått og tenkt på lenge. Kjekt med et slikt sted der man kan dele tanker, bilder og etter hvert også noen ideer.

Alt i denne bloggen skal dreie seg om foto, og da særlig naturfoto.

Jeg starter med opplevelsen sist søndag. Da tok jeg nok en gang turen til Theisendammen i Bymarka i Trondheim. Målet var å oppleve beveren på nært hold, gudene vet for hvilken gang...

Joda, det ble suksess denne gangen også!

Ett individ kom ut av hytta kl 19 og svømte i isråkene langs golfbanen og mot demninga. Jeg fulgte etter og fikk særlig to situasjoner der det ble mange bilder.

Ingen tvil om at beveren ved Theisendammen er vant til folk! På det nærmeste var jeg fem meter unna, uten bruk av kamuflasje.