torsdag 29. juni 2017

Blant blåstrupa og noen andre arter på Fokstumyra


Blåstrupe (Bilde 1 - 7)








Blåstrupe hunn











Løvsanger


Grønnstilk (Bilde 10 - 11)





Søndre Harrtjern


Plankestien


Brushaneskilt


Rød jonsokblom


Bekkeblom


Sist søndag, etter å ha kjørt opp Drivdalen og over Dovre-platået i relativt grått og regnfullt vær,
gikk turen til Fokstumyra, et av Norges aller eldste naturreservater.
Der har jeg vært mange ganger, helt fra 1972 og fram til i dag.

Denne gangen valgte jeg å følge "plankestien" utover i fredningsområdet, 
fra parkeringa, via fugletårnet og ut til Søndre Harrtjern, for så å returnere.

Selv om dette ble litt "midt på dagen", var det god aktivitet på mange av fuglene langs stien.

Særlig et par av blåstrupe lot seg mer enn villig fotografere på nært hold.
De var midt i matinga av ungene i reiret, 
og var nok blitt litt vant til alle som passerte.

Reiret viste seg å være under meteren fra plankestien,
og foreldrene matet ungene selv da jeg satt bare et par meter unna.

Selv om det ble noen bilder av blåstrupene, og særlig av den vakre og fargerike hannen,
trakk jeg meg raskt unna, slik at jeg ikke forstyrret unødig mye.

Et grønnstilk-par varslet sterkt ved stien.
De hadde nok unger i nærheten, for på returen så jeg ikke noe til dem.

Vår mest tallrike fugl, løvsangeren, fikk jeg også noen nærbilder av.

onsdag 28. juni 2017

Ved Slettestjønna, i Vinstradalen og opp Drivdalen


Slettestjønna


Observasjonstårnet ved Slettestjønna


Infoskilt


Nedre del av Vinstradalen med elva langt nedenunder


Gråtrost på uthustak


Søye med lam i Vinstradalen


Lengst inne i Vinstradalen


Steinbua i Vinstradalen


Stor vannføring i Vinstradalselva


Spenstig fossefall i Drivdalen


Fossefall i Drivdalen


Driva ved Kongsvoll


Under fototuren i forrige uke gikk turen også til noen andre områder enn Orkelsjøen
(se de to forrige innleggene).

Første stopp var Slettestjønna i Rennebu.
Denne tjønna ligger vakkert til i et åpent terreng omkranset av sletter og myrer.
Fra observasjonstårnet kan man med kikkert og teleskop 
se noe av det rike fuglelivet i dette naturreservatet.
Noen fuglebilder ble det ikke, til det var avstandene for store.

Etter det vellykkede oppholdet ved Orkelsjøen, 
gikk turen opp og inn Vinstradalen i Oppdal, en fjelldal liggende sør for Orkelsjøen.
Gråvær med mye regn får ta litt av skylda for at oppholdet ikke ble så fuglerikt 
som jeg på forhånd hadde håpet på.

Drivdalen opp mot Dovrefjell kan by på mange fotomotiver.
Ett av dem er et spenstig lite fossefall rett ved riksvegen.
Med litt lang lukkertid ble det litt bevegelse på vannmassene.

Også Driva rant vannrik ned dalen denne litt regntunge dagen.
Dermed bestemte jeg meg for å legge turen litt lenger sør, til Fokstumyra.
Det skulle vise seg å bli et riktig valg, noe du kan se i det neste innlegget.

tirsdag 27. juni 2017

Vakkert inn mot og ved Orkelsjøen i Oppdal


Vannrik elv rett ved veien mot Orkelsjøen


Gammel seter med sau og lam


Gammel setervegg


Grusvegen innover mot Orkelsjøen


Over tregrensa åpner landskapet seg


Fjellsmelle


Greplyng


Rosenrot (på hyttetak)


Orkelsjøen 1


Orkelsjøen 2


Orkelsjøen 3


Løvsanger


Gråtrost


Havelle hann og sjøorre hunn


Siland hunn


To sandloer


Vandrende strandsnipe


Temmincksnipe


Rødnebbterne-par


Turen inn til Orkelsjøen i forrige uke ble av det vakre slaget, 
mye takket være været og at det var mange fotomotiver å velge mellom.

Langs vegen gjennom bjørkeskogen fra Oppdal 
gikk ferden forbi ei vannrik elv og et par gamle setervoller. 

Etter hvert ble det temmelig snaut langs vegen.
Oppe på høyfjellet og inn mot selve Orkelsjøen var det god utsikt.

Sommeren har tatt over i fjellet nå, også på bakken.
Blomstrende tuer med greplyng og fjellsmelle fant jeg mange av,
for ikke å snakke om den saftige rosenrota,
som mer enn gjerne voks villig på flere av hyttetakene.

Løvsangeren, vår vanligste fugleart om sommeren, holdt til også ved Orkelsjøen.
Det gjorde også noen par med gråtrost.

Et par skilte seg imidlertid ut:
En havelle hann og ei sjøorre hunn så ut til å ha funnet hverandre.

Silanda var av det skvetne slaget, og sprang raskt bortover vannflata før den lettet.

Jeg tar også med noen flere bilder av noen av artene jeg skrev om i det forrige innlegget.
For både sandlo, strandsnipe, temmincksnipe og rødnebbterne ble det nemlig mange bilder av ved Orkelsjøens bredder denne gangen.

mandag 26. juni 2017

Blant rødnebbterner og vadefugler ved Orkelsjøen


Rødnebbterne (Bilde 1 - 3)








Ved Orkelsjøen (Bilde 4 - 5)





Sandlo (Bilde 6 - 8)








Rødstilk (Bilde 9 - 10)





Strandsnipe


Temmincksnipe (Bilde 12 - 14)








Heilo (Bilde 15 - 16)





Svømmesnipe (Bilde 17 - 18)




For noen dager siden gikk foto-turen blant annet til Orkelsjøen i Oppdal.
Denne høytliggende innsjøen er kjent for sitt rike fugleliv.
Det skulle vise seg å bli mange flotte næropplevelser
med mange fuglearter ved Orkelsjøens bredder!

Orkelsjøen er også et populært hytteområde i Oppdal.
Dermed går det bilvei helt fram,
og faktisk helt nede i vannkanten et par plasser.
Det gir muligheter for foto av fugler fra bilen.
De fleste bildene jeg viser her er tatt fra egen bil.

Rødnebbternene hilste meg velkommen da jeg kom fram til Orkelsjøen.
Faktisk er det første bildet det aller første jeg tok ved bredden av denne spennende innsjøen.

Noen par med rødnebbterner har funnet ut at Orkelsjøen egner seg til sommerens ungeproduksjon.
Så langt så det ikke ut som de hadde gått til hekking, men det skjer nok snart.

En mengde vadefugler holdt til ved vannkanten rundt innsjøen.
Her kom jeg tett på både sandlo, rødstilk og strandsnipe.

Mest spesiell, og nærmest en karakterart for området, er den lille temmincksnipa.
Flere par holder til ved Orkelsjøen, og noen av dem er langt fra særlig sky.

Litt vekk fra innsjøen klaget ei heilo på mitt nærvær i bilen.
jeg rygget litt tilbake, og da la den seg ned og varmet eggene igjen.
Da jeg passerte på bare et par meters hold i sakte tempo, lå den rolig på eggene sine.

For å kunne se og fotografere svømmesnipe-paret midt i hyrdestunda,
måtte jeg gå noen hundre meter vekk fra vegen.
Det skjedde i ei våtmark med siv langs kantene,
et sted som var godt egnet for svømmesniper.