Vinteren på hell også i Vålådalen

Sist helg dro vi østover, til Vålådalen øst for Åre i Sverige, i håp om å slippe unna de kraftigste regnbygene i Trøndelag. Det gjorde vi stort sett, selv om været også i Vålådalen var preget av skyer og noe nedbør denne gangen.

Vinteren i fjellet er i ferd med å slippe taket. Bekker og elver gikk flomstore og flere steder var det lite med snø å se. En biltur innover dalen ga denne gangen lite uttelling i form av levende vilt eller fugler. Dermed ble det stort sett bare noen landskapsinntrykk å vise denne gangen.

Det øverste bildet er tatt rett over grensa til Sverige, fra vegen som går fra Verdal og inn i Sverige. Det neste bildet viser innsjøen Häckrenmagasinet rett øst for Ottsjön. Bilde tre og fire viser at selv isen på Ottsjön nok snart vil slippe taket.

Elva Vålån gikk flomstor og isen i elva hadde sprukket opp.

Selv på flat mark innerst i Vålådalen var det vårflom rundt mange av trærne.

De eneste dyrene som jeg fikk fotografert denne gangen, var disse få tamreinene som gikk i ei lita innhegning.

Hyttetur på Samsjøen med isfiske

Vi benyttet finværet i Trøndelag lørdag og søndag til en hyttetur til bror min si hytte ved Samsjøen. Særlig søndag ble en knalldag med sol, ikke noe vind og bare et par kuldegrader.

Da fant vi fram isboren og la i veg til fiskeplassen ute på isen. Selv om det bare ble en fisk på fem hull, var vi godt fornøyde. Bare det å sitte ute på isen og slappe av ved et fiskehull i finværet, var helt topp!

De tre neste bildene viser noe av landskapet rundt hytta ved Samsjøen. Som vanlig var Samsjøen godt nedtappet. Revespor så vi flere av. Reinsfjellet badet i vakker vintersol søndag.

Det siste bildet viser Lars Andreas Dybvik, en god fotokompis, på veg opp mot hyttene ved Åsårlia. Lars Andreas la søndagsturen innom oss. Hyggelig med besøk på fjellet!

Lappugle for tredje gang i Trøndelag

Det ble en flott start på helga! Etter arbeidsslutt tok jeg turen til "et sted i Trøndelag" der ett eksemplar av lappugle har holdt til i lengre tid. Av grunneieren blir det påstått at lappugla har vært i området en måneds tid.

Det var for ei uke siden at de første ornitologene rapporterte om denne lappugla. Flere har vært innom siden, for å se den og ta noen bilder av den.

Selv var jeg helt alene med lappugla fredag ettermiddag. Akkurat det var nok en fordel. Dermed kunne jeg nærme meg ugla uten å stresse den unødig. Jeg ga meg da også etter relativt kort tid, godt fornøyd med de bildene jeg hadde fått.

Lappugla holdt til i et typisk terreng for denne, åpen beitemark med flere sittemuligheter i form av staurer/stolper og trær i nærheten. Oppførselen tydet da også på at den satt og speidet etter mulig mat (les smågnagere) på bakken.

Lappugla virket frisk og aktiv. Det blir likevel spennende å høre hvordan det går med dette individet framover.

Dette var tredje gang jeg har sett og fotografert lappugle i Trøndelag. Første gang var på slutten av 90-tallet på Tiller i Trondheim. For tre år siden var det lappugle på Ytterøya inne i Trondheimsfjorden. Dagens lappugle oppholdt seg ikke på en av de to stedene, bare så det er sagt.

Tundragås, sædgås, grågås, kanadagås og sangsvane i dam i Stjørdal

I dag var jeg som ofte innom www.artsobservasjoner.no og klikket meg fram til siste nyttsida for Nord-Trøndelag. Det var da jeg skjønte at rett etter jobbslutt måtte jeg ta turen opp til en liten regndam ved Prestmoen i Stjørdal, selv om det var gråvær og regn.

Maken til ansamling av gjess og svaner har jeg aldri tidligere sett i Stjørdal! Jeg kunne telle opp: 15 tundragjess av underarten albifrons, 2 sædgjess, 1 grågåss, 4 kanadagjess og hele 125 sangsvaner.

Her gjaldt det å holde seg inne i bilen, av hensyn til alle gjessene og svanene. Av den grunn, og litt på grunn av det trønderske striregnet, blir bildene jeg her viser mer dokumentariske bilder, enn gode naturbilder.

De to øverste bildene viser regndammen slik den ligger midt ute på en stubbåker.

Det tredje bildet viser noen av de mange sangsvanene..

På det nest siste bildet vises grågåsa fremst blant de fire gjessene til venstre. Den andre og tredje siste gåsa til høyre er de to sædgjessene. De øvrige gjessene på dette bildet er noen av tundragjessene, og foran ligger det fire sangsvaner.

På det siste bildet hviler de fire kanadagjessene i utkanten av dammen.

Det skal bli spenenende å se de nærmeste dagene, om gjessene og svanene holder seg ved dammen, eller om de trekker bort. Jeg håper og tror på bedre lys og vær de nærmeste dagene, for dette var egentlig unikt i Stjørdal!

Lappugle i Trøndelag og årets første kattugle

Denne uka kom det rapport om ei lappugle "et sted" i Trøndelag. Så langt har jeg ikke hatt anledning til dra dit for å se nærmere på den. Lappugla har holdt seg i det samme området i flere dager. Satser på at den er der også til helga som kommer...

Bildet av lappugla som jeg viser her, er tatt på Ytterøya i 2009. Da var det smått med smågnagere og to eksemplarer av arten dukket opp på øya inne i Trondheimsfjorden. (Bare så det er sagt: Årets lappugle er ikke på Ytterøya!)

I kveld var jeg ute og lyttet etter ugler på Skatval. Først seint, kl. 22.30, fikk jeg høre kattugla ikke langt fra huset vårt på Dregsetsve. Dette er første gangen i vinter/vår at jeg hører den. Kanskje blir det vellykket hekking dette året i kassa mi? Bildet av kattugleungen er fra den samme kassa, men tatt så langt tilbake som i 2004.

Det siste bildet viser "Mister kattugle", nemlig Ingar Jostein Øien. Han driver et større kattugleprosjekt i Nord-Trøndelag med godt over 100 kasser som sjekkes i hekkesesongen. Voksenfuglen han holder er tatt ut av en av kassene for kontroll. Det hører med til historien at ugla ble lagt tilbake i kassa og fortsatte å varme ungene uten å fly vekk.

En vindfull dag på Skatval!

Lørdag sist helg ble en noe grå dag, men med mye vind. Vind kan gi gode bilder har jeg erfart mange ganger. Jeg kjørte derfor litt rundt i mitt nærområde og fikk faktisk til noen bilder.

For noen uker siden fotograferte jeg noen storskarver ved "Storsteinen" ved Vinnan på Skatval. Lørdag satt det bare en enslig skarv på steinen. Kanskje ikke så rart med mye vind og kraftige bølger som slo inn over steinen. De to øverste bildene viser med all tydelighet hvorfor det bare var en skarv på steinen. For en tøffing! Den holdt stand oppe på Storsteinen.

En annen tøffing var mannen som drev med kiting ut for badestranda ved Vinge Camping. Her gikk det fort unna! Da han snudde, lettet han mellom fem og ti meter over vannflata. Hadde jeg vært 20 år yngre og noe bedre trent, så ...

Gangbrua ut til Steinvikholmen tas bort om vinteren slik at bare fundamentene står igjen i sjøen. Det kan også gi spennende bilder når det blåser slik det gjorde på lørdag.

Inn i mellom revnet skydekket og sola skinte på kulturlandskapet inn mot Langstein.

Et par stærflokker kom jeg også over. Ser du nøye på bildet av den ene stæren, ser du ar fjærdrakten langt i fra bare er svart.

På stubbåkeren fant en flokk sangsvaner mat.

Aktive fjæreplytter i fjæra ved Vinnan

Fjæreplytt har alltid vært en av mine favorittfugler om vinteren. Denne barske vadefuglen holder mange steder til i fjæra i Trondheimsfjorden gjennom hele vinteren, enten vinteren er mild, vindfull eller kald.

Ett av stedene jeg har som "sikkert sted" for fjæreplytt er i "Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde" på Skatval.

Midt på dagen lørdag stakk jeg derfor nedom fjæra på Vinnan, rett ned for campingplassen. Det skulle vise seg å bli ei flott stund med foto av fjæreplytter. En flokk på hele 17 individer sprang fram og tilbake i vannkanten på leiting etter småkryp.

I neste uke prøver jeg igjen, når det er flo langs stranda. Da vil fjæreplyttene ofte sitte roligere i flomålet, og er gjerne enklere å komme nærmere inn på.

Den sjeldne slagugla på besøk

Slagugle er ingen vanlig art i Trøndelag. For noen dager siden ble ett eksemplar observert "et sted" i Levanger kommune.

Først i dag, etter jobbslutt, tok jeg turen innover i håp om å få sett slagugla, en art jeg aldri tidligere har sett.

Nå skal det innrømmes at jeg fikk god hjelp til å finne fuglen, selv om området den har holdt til, ikke var så veldig stort.

Slagugla satt helt stille og godt skjult av solide greiner oppe i ei solid og gammel gran. Kanskje for å unngå å bli mobbet av kråker som det var mange av i området.

Å ta bilder av denne slagugla pent sittende og åpent på ei grein, viste seg umulig. Det ble med disse bildene, litt også fordi jeg ikke ønsket å stresse individet for mye. Likevel, ingen dårlig start på helga dette!