Atlanterhavsvegen - fra Bud til Kristiansund

Den mest kjente brua langs Atlanterhavsvegen, Storseibrua rett sør for Averøya.

Tettstedet Bud kan by på både litt fiskebruk og ikke minst ulike rorbualternativer.

I Bud hekker noen få par med krykkjer på noen av bygningene. I reiret til høyre sitter to årsunger.

Denne siland-hunnen har hele ni små unger på slep. Fristende mat dette for blant annet stormåsen...

Et rådyr på beitemarka ikke langt fra vegbanen. Jeg tar et par bilder og kjører videre. Da fortsetter den å få i seg den friske kveldsmaten.

Rød Jonsokblom står fortsatt i full blomst like ved Storseibrua.

Vår vanligste orkidé, flekkmarihånd, i full blomst i enga ved Bud.

Vindfulle blåklokker på Kjønnøy på Averøya.

Geitrams står i full blomst der den ikke har for stor konkurranse fra andre arter, som langsetter denne kaimoloen ved Askevåg.

 Blomsterrik og lita tjønn ved Skotten.

 Sørgående hurtigrute passerer forbi.

 Farstadstranda er ei lang sandstrand av den typen man finner lenger sør i Europa.

 Hestskjær fyr ser rimelig forlatt ut.

 Atlanterhavsvegen snor seg mellom holmer og skjær over Lauvøyfjorden.

 Storseibrua er den høyeste brua langs Atlanterhavsvegen.

På veg hjem fra mårfotograferinga i Molde denne uka, gikk turen vestover.
Jeg valgte å følge Atlanterhavsvegen nordover, fra Bud til Kristiansund.

Å kjøre slik betyr et utall små og større stopp,
både for å se nærmere på landskapet og for å ta noen bilder.

Atlanterhavvegen hører med til det vi kaller våre nasjonale turistveger.
I klartekst betyr det at langs vegtraseen er det markert en rekke steder og hendelser,
med infoplakater og egna stoppesteder.

Dermed ble det både en informativ reise i norsk kystnatur og litt fotografisk resultat,
dessverre i litt for grått vær og med noen kraftige regnskurer.

Denne gangen har jeg valgt å skrive en kort bildetekst under hvert enkelt bilde.

En tur langs Atlanterhavsvegen anbefales!
Bruk god tid og ta gjerne de små og store avstikkerne det er mulig å ta.