torsdag 19. oktober 2017

USA 1: Et spennende første møte med naturen i USA


Roar Hugnes og Jim Moffett


Infoplakaten ved "Natural Lands Trust´s Green Hills Preserve"


Eng med naturlige planter


Valnøtter


Monarksommerfugl (Bilde 5 - 8)











Sommerfugl 2


Sommerfugl 3


Kneler


Gråfibi


Svarte bær og røde greiner


Høstblader


Stort løvtre


Uvennlig nabo


Kanadagjess


Spurvefalk


Da er jeg tilbake etter min første tur i USA, fra 6. - 18. oktober.
Turen gikk til New York og nabostaten Phennsylvania,
sammen med min yngste bror Roar Hugnes.
Der bodde vi hos den amerikanske familien Jim og Carmella Moffett ei ukes tid.

Jim er en svært aktiv ornitolog og naturfotograf.
Dermed ble det flere turer ut i amerikansk natur, 
med en dyktig guide og kjentmann.

Den første heldagen (søndag 8. oktober) gikk turen til 
"Natural Lands Trust´s Green Hills Preserve", 
et område hvor Jim hadde lagt ned mye dugnadsarbeid gjennom noen år.

Selv om årstida ikke tilsa mange fuglemøter, var vi borti noen arter.
Bare ett av dem ble det bilde av, en liten gråfibi, 
en fuglesnapper som kanskje hadde brukt kassa den satt ved. 
Ser du flua i lufta rett ved den? Den ble fluesnappermat.

Mest spennende på vandringa gjennom dette reservatet,
som tidligere var et gårdanlegg med jorder og skog,
ble et par nærmøter med noen monarksommerfugler.
Snakk om vakker sommerfugl!
Den strever med å opprettholde bestanden, 
hovedsaklig på grunn av planten den er helt avhengig av.

I Wikipedia står følgende:
"Monarken har larver på svalerot (Asclepias). De flyr nordover om våren og kan då nå så langt nord som Alaska, men de kan ikke overlever en kald vinter. Derfor trekker sommerfuglene sør igjen om høsten, til en av bare to kjente overvintringssteder: i Michoacán i Mexico for den østlige bestanden og i California for den vestlige. Begge overvintringsområdene er ganske små, bare noen hektar store. Sommerfuglene sitter tett i tett i noen store bartrær. Monarken kan gå gjennom flere generasjoner på en sommer, så det er ikke de samme individene som trekker sørover om høsten som trakk nordover om våren."

Høsten satte sitt preg på dette reservatet, med fargerike høstfarger og modne bær.
Rett ved og flere andre steder kom vi over små og større flokker med kanadagjess,
på trekk fra hekkeområdene lenger nord.

En liten og jaktende spurvefalk ble vårt siste møte 
denne første dagen ute i amerikansk natur.

søndag 1. oktober 2017

Haukugle og høstfarger på Dovrefjell


Haukugle (Bilde 1 - 3)








Drivdalen mot Oppdal


Naken fjellbjørk


Fjellbjørk med løv (Bilde 6 - 8)








Dvergbjørk


Snaufjell


Parti inn mot Snøheim


Elv i det tidligere skytefeltet


Gammelt skiferbrudd i Sæterfjellet (Bilde 13 - 15)







Helgaturen til Dovrefjell denne første helga i oktober
ga også flere andre opplevelser enn moskus (se det forrige innlegget).

Etter 12 timers søvn i forsetet på Golfen,
(sov faktisk godt, med nedslått seterygg og i en sovepose)
var det første jeg så ut av bilvinduet ei haukugle som fløy forbi.

Dermed ble det en flott start på lørdagen med noen bilder av ei haukugle i høstskogen!

Bildene av fjellbjørk og dvergbjørk fikk jeg tatt
da jeg gikk langs turstien innover fjellet fra Grønbakken.
Fortsatt var det noe gult igjen på tærne,
selv om mange trær nå var rensket for høstfarger.

Langs vegen inn mot Snøheim fra Hjerkinn
var det også partier langs elva med gule fjellbjørker.
Det var i dette området jeg fikk mitt nærmøte med to moskusokser.

Både fredag kveld og lørdag før jeg dro heimover,
var jeg innom det gamle skiferbruddet oppe i Sæterfjellet.

Der har et fjellrevpar hatt hi denne sommeren.
Fortsatt skal det være fjellrever å se her.

Selv så jeg bare ventende naturfotografer, flest fredag kveld.
Det å få bilder av fjellrevene så jeg på som en nærmest håpløs oppgave.
Dessuten har denne forstyrrelsen av et fjellrevpar minst to sider.
Jeg fikk nøye meg med et par bilder av omgivelsene.

lørdag 30. september 2017

Tett på to moskusokser på Dovrefjell



































































På den siste dagen i september fikk jeg fullklaff i forhold til moskus på Dovrefjell!
Jeg parkerte ved bommen på Hjerkinn og gikk etter grusvegen som går inn til Snøheim.

Etter bare vel en km, og rett etter at jeg hadde gått brua over elva,
fikk jeg se to store moskusokser på den andre siden av elva.

Dermed ble det ei kvalitetsstund med foto av disse store og majestetiske dyrene i vakker høstnatur!

For med elva mellom oss og ved bruk av langtela (i praksis en 750 mm - som gir 15 ganger forstørrelse) følte jeg at avstanden til de store moskusoksene var på den sikre side.

De lot seg lite affisere av at en skarve naturfotograf var i nærheten.
Dermed fikk jeg mine mange bilder av dyrene i naturlig aktivitet,
både sovende, beitende, slåssende og vandrende i den vakre naturen på Dovrefjell.

På det første bildet har oksene nettopp braket sammen.
Det ser ut som ett hode, men er en halvdel fra hver av de to oksene.

Er du på Facebook har jeg også lagt ut en liten videosnutt der av de to moskusoksene.