Horndykkere ved Leksdalsvatnet

Etter snarturen over til Sverige sist søndag endte jeg opp ved Leksdalsvatnet, ikke langt unna Stiklestad. Der sov jeg godt i bilen (9 timer sammenhengende i forsetet på Passaten, med ryggen nedslått og tredd inn i en sovepose - funka det og, selv om jeg nok savna Caravellen...).

Kjørte rundt hele Leksdalsvatnet, i tildels kraftige regnbyger på mandag formiddag. Dette fuglerike vatnet kan by på litt av hvert. På denne tida er det kanskje den store konsentrasjonen av hekkende horndykkere som imponerer mest. Totalt kom jeg til hele 25 individer. Da fikk jeg nok knapt med meg halvparten av de individene som var der.

Ett av parene tok jeg mange bilder av. De holdt på å bygge reir ikke langt unna vegen. Med nedskrudd vindu i Passaten ble jeg på nært hold vitne til litt av en aktivitet.

Reiret hos horndykkerne bygges på djupt vann, i den forstand at de selv bygger ei lita øy. På det uferdige reiret la hunnen seg flat ned. Da var ikke hannen sein om å klatre opp på ryggen av henne. Det hele var unnagjort på noen få sekunder. Da han gikk av, nærmest trådte han vannet i yr glede. Ikke lenge etter var de igang igjen. Hektisk å være horndykkere i disse dager, kan skjønne!

Selv satt jeg tilbake med bilder jeg tidligere ikke har tatt, av en av våre vakreste fugler. Horndykkeren hører til lappdykkerne og har ingen stor utbredelse i vårt land, selv om den nå er satt ut av rødlista. Leksdalsvatnet regnes som et vatn med en av de største konsentrasjonene av arten.