Den velvoksne tiuren spilte lenge på nattkvisten må leikplassen den bruker denne våren, Stjørdal 21.04.2026

Mandag til tirsdag denne uka var jeg igjen på plass ved tiurleiken "min" et sted i Stjørdal. Nok en gang var jeg tidlig ute for å være sikker på at jeg ikke kom til å forstyrre tiuren når den kom flygende inn på nattkvisten.

Etter den litt mislykka natta dagen før, hadde jeg satt kamuflasjeteltet på et sted jeg håpet å kunne få sett og tatt noen litt bedre bilder av tiuren, eller kanskje flere, både tiur og røy som kunne dukke opp.

Nattkvisten viste seg å være rett ved teltet mitt, for den ene tiuren som kom til stedet der teltet stod. Jeg våknet av at den var i gang noen minutter før kl. 04.00. Da var det fortsatt nærmest stupmørkt nede på bakken. Takket være en lys natthimmel, fikk jeg tatt noen bilder og et par videosnutter av denne prakttiuren før den fløy ned på bakken og fortsatte spillet.

Der sprang den fram og tilbake, med oppslått stjert, og hoppet i været flere ganger. Det siste skal være et lokkemiddel for å få røyene til å komme ned på leiken. Nå viste det seg at det ikke var verken andre tiurer eller røy som oppsøkte dette området, som tidligere var sentrum på denne leirplassen, i alle fall ikke denne natta.  

En annen tiur ble hørt et godt stykke unna, og muligens har en tredje holdt til enda litt lenger unna, etter funn av skithauger på bakken under typiske nattkvist-furuer. Nå har jeg ikke helt gitt opp årets tiurleik. Sekken er pakket og jeg er på veg ut døra om ikke lenge. Nok ei natt i telt ute på en tiurleik står på agendaen, krysser fingrene og håper på enda bedre uttelling enn sist natt.

Ikke full uttelling de to første nettene på tiurleiken "et sted i Stjørdal", 17.04.2026

Både natt til torsdag og fredag denne uka var jeg på plass på min faste tiurleik "et sted i Stjørdal". Det begynner til sammen å bli noen år nå med flere netter ved denne tiurleiken i siste halvdel av april. 

Nå er det ikke slik at de gode opplevelsene kommer hver gang. Dessuten ligger det noe arbeid bak for å kunne oppleve "vårens vakreste eventyr" år etter år. Allerede tidlig sist onsdag var jeg oppom leirplassen og satte opp mitt nyinnkjøpte kamuflasjetelt. Dermed var det bare å dra hjem og pakke det jeg måtte ha med meg av fotoutstyr, mat og drikke og ikke minst varme klær for ei kjølig vårnatt ute ved dette leikstedet, som også byr på nærmest urørt natur.

Allerede i 19-tida sist onsdag var jeg på plass i teltet og så fram til en spennende torsdagsmorgen. Været var godt men det blåste litt friskt i kastene, noe som ikke er ideelt på en tiurleik. Allerede grytidlig, før det var blitt fotolys, hørte jeg en tiur i fullt spill, bare ikke ved det stedet der jeg lå. Slik fortsatte det de neste to timene. Jeg hørte en spillende tiur, men så ikke noe til den under den første natta på årets leik!

Jeg var tilbake litt tidligere torsdag kveld, og hadde bestemt meg for å flytte kamufasjeteltet til området der jeg hørte den spillende tiuren natta før. Jeg var på plass i teltet i god tid før jeg antok at tiuren og kanskje enda flere ville dukke opp. Kl. 20.30 kom tiuren flygende inn og landet høyt oppe i ei furu ikke langt fra teltet mitt. Der beitet den furunåler i minste en halv time. Jeg fikk noen bilder av den før jeg la meg ned på madrassen, og så fram til et godt tiurspill noen timer seinere.

Det skjedde ikke! Jeg hørte tiuren ikke langt unna, der den ble sittende i ei furu og kneppe, men den kom ikke ned på leiken for å spille. Slik kan det gå når den sikkert var alene på leiken, i alle fall uten at det dukket opp noen konkurrenter eller røy.

Nå var det nok i tidligste laget for tiurene ved denne leiken disse to dagene. Det varer nok noen dager før det forhåpentlig blir litt mere action, med flere tiurer og noen pare-villige røyer. Av den grunn blir det et par netters pause fra leiken før jeg prøver igjen. Værmeldinga melder finvær og lite vind, ideelt værmessig for en vellykket tiurmorgen, både mandag og tirsdag morgen! Da er jeg nok tilbake, full av optimisme.

Østensjøvannet 3: Toppdykker-paret startet hekkesesongen med reirbygging, litt pardans og paring, Oslo 12.03.2026

Under turen ved Østensjøvannet i Oslo sist søndag, fikk jeg oppleve et toppdykker-par i full vårlig utfoldelse. Paret hadde tydlig bestemt seg for hvor de skulle bygge årets rede, og var i full gang.

Selv stod jeg rolig på "lovlig side" av taugjerdet som skilte naturreservatet fra gangvegen rundt denne fuglerike innsjøen. Der kunne jeg se og ta bilder av det vakre paret av vår største lappdykker.

Paret hadde tydeligvis allerede kommet i gang med reirbygging. De dukket ned på bunnen, fant blad og andre planterester og som ble dratt opp på reirkanten. Like etter svømte de litt unna, og markerte partilknytninga med høyreiste halser og synkrone bevegelser mot hverandre.

Litt etter dette svømte de tilbake til det påbegynte reiret. Hunnen la seg flat oppe i reiret. Det var nok signalet til hannen, for like etter hoppet han opp og gjennomførte den første paringa. Det fikk jeg filmet i en kort videosnutt med kameraet. Jeg var dermed godt fornøyd da jeg rolig gikk videre uten å ha forstyrret dette toppdykker-paret.