Flott kveld på Flatholmen!

Onsdag kveld var en ekstra vakker og fin kveld, med god temperatur og sol fra skyfri himmel. Fikk frigjort hele kvelden og var ute til sola gikk ned. Første stopp var Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde. Godt med fugl her nå, med blant annet et par av den sjeldne snadderanda.

På Skatval ble det heller beskjedent med bilder. Likeledes inne ved Stjørdal sentrum. Der fikk jeg sett over både Halsøen og Langøra. De siste timene denne kvelden gikk jeg rundt på Flatholmen i Muruvik. Dette friområdet er nærmest som en liten perle å regne.

Her ute blomstrer rødsildra nå for fullt. Jeg talte flere titalls små tuer. Vinteren har vært hard her nede i fjæra. Mange av rødsildreplantene var relativt små og med beskjeden blomstring. Men, et par brukbare bilder ble det da.

Også svabergene på Flatholmen var verdt noen bilder, med kraftige sprekker fylt med fjorårsgras og lav kveldssol.

Også ved Flatholmen var det et yrende fugleliv, særlig ved den lille holmen som ligger utenfor selve Flatholmen. Med blikkstille fjord og medbrakt teleskop, fikk jeg en topp og flott vårkveldsopplevelse!

Rød og blå blåveis + kortnebbgjess

Endelig ble det litt varme og fotolys igjen. Da tok jeg med meg makroobjektivet og gikk ikke langt unna oss her ved Dregsetsve på Skatval. Der vet jeg at blåveisen allerede har begynt å blomstre. Enda er det litt tidlig. Dessuten er våren sein i år.

Vel framme fant jeg to røtter med flere planter i full blomst. Det spesielle med dette stedet er at noen av blåveisene har helt røde blomster. De to bildene som jeg viser her, er tatt bare 30 cm fra hverandre. Dermed er det ingen tvil om at det må være noe genetisk som gjør at enkelte blåveisplanter setter slike røde blomster. Jordsmonnet på dette stedet er i alle fall helt likt.

Nå er det ikke helt uvanlig i botanikken at planter som er både røde eller blå til vanlig, kan ha fargevarianter. Også helt hvite blåveisblomster har jeg hørt om.

Mens jeg lå slik på bakken, hørte jeg årets første flokk med kortnebbgjess. Rundt 70 individer hadde tydelig retningen innover fjorden. I følge grunneieren ved dette stedet hadde han sett en flokk også for et par dager siden. Også kortnebbgjessene er noe seinere ute enn til vanlig.

Dette bildet av kortnebbgjessene er tatt inne ved papirfabrikken på Skogn for tre år siden. Kanskje blir det en dag innover fjorden i påska for å ta nye fotomotiver av kortnebbgjessene.

Uansett, det våres ute i naturen nå!

Stær, fiskemåke, sangsvane og hundekjøring

Det gjelder å få med seg det som skjer ute i naturen nå når vinteren er på hell og våren slår inn for fullt. I dag startet helga med en tur ned til Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde på Skatval etter jobbslutt.

Stæren er forlengst ankommet. På mønet av nyhuset vårt satt to stær i dag tidlig og småsang. En perfekt start på dagen! Perfekt ble det også da jeg fikk tatt et bilde av en stær på næringssøk på den nytina jorda. Snakk om fargeprakt nå rett før hekkesesongen! De som tror stæren er bare svart, må se nøye på dette bildet!

De siste par dagene har fiskemåkene ankommet i store antall. De beiter gjerne på stubbåkrene, men sitter sjelden i ro. Flere ganger tok de til vingene, gjorde en runde og landet igjen midt i åkeren.

Sangsvaneparet merker nok at det snart er tid for hekking. Om ikke mange dagene legger de ut på langturen nordover til hekkeplassen. Godt da å gå rundt på en stubbåker (fortsatt med litt snødekke riktig nok), på leiting etter næringsrik mat.

Ettermiddagen og kvelden ble tilbrakt i Bymarka i Trondheim sammen med slekt og gode venner. Her ventet turer med et hundespann rundt ei oppkjørt løype. Det ble en flott kveld med nye og positive erfaringer! Og, været slo til med sol fra skyfri himmel!

Våren er bare hærlig! Ingen tvil om det!!!

Ringduer i vegkanten

For to uker siden var det vår på Skatval, og dermed nesten ikke snø igjen på marka. Så fikk vi nok en vinter, med opptil en halv meter med nysnø.

Det ble ikke bare enkelt for de første trekkfuglene. Siste uke har store mengder med ringduer inntatt Skatvalslandet. De finner normalt mye mat på stubbåkrene etter fjorårets kornavlinger. Nå var marka derimot dekket med mye snø!

Dermed måtte ringduene ta til takke med det de fant i vegkanten. Noen fikk til å grave seg ned etter maten, der det ikke var et for tykt snølag.

Fra bilvinduet ble det dermed muligheter for noen nærbilder av en art som det normalt ikke er lett å komme inn på.

Heldigvis for ringduene og de andre trekkerne er det væromslag på gang. Til helga er det meldt ti plussgrader og regn. Da forsvinner nok snøen nok en gang...

Nei til monsterhavn på Hellstranda!

I går kveld var jeg ute på en jobb for Stjørdalens Blad som jeg syntes var viktig for naturen og miljøet. Det dreide seg om vardebrenning ytterst på Hellstranda, et arrangement som Folkeaksjonen Vern Hellstranda sto bak.

Da jeg kom dit litt før kl. 19, en halv time før det hele skulle ta til, var det nesten ingen der. Da tenkte jeg at dette blir nok ikke rare markeringa. Der tok jeg skammelig feil, skulle det vise seg!

Folk strømmet på i hopetall. Da det hele tok til, med skikkelig fyr i det store bålet (varden) og appellantene entret scenen, blant annet leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken, var det godt over 300 miljøentusiaster tilstede! Snakk om suksess! Dette ble en flott markering av den folkelige motstanden mot monsterhavna både på Hellstranda, i Muruvik og ved Midtsand.

Nei, her får Trondheim selv ta "dritten". Maken til frekkhet fra storkommunen er det lenge siden vi har sett. I stedet for å legge ut arealene i Trondheim havn til boligformål, må nok byen selv sørge for å ha stor nok kapasitet til alt godset som kommer på veg, bane eller sjøvegen!!!

På www.bladet.no kan du lese nettsaken jeg laget samt klikke deg inn på mange flere bilder fra markeringa. I lørdagens avis kommer det også en større sak fra denne viktige miljømarkeringa. Lenge leve Hellstranda!!!

Flott tur til Tautra!

Helgas fotoutflukt gikk til Tautra, øya ut for Frosta i Trondheimsfjorden. Bakgrunnen var først og fremst årsmøtet i NOF avd. Nord-Trøndelag. Det ble en trivelig lørdagskveld med mye god mat og drikke. Søndagen fikk vi sett og fotografert noe av det tallrike og artsrike fuglelivet på øya.

På veg til Tautra kom jeg over disse tre rådyrene der de beitet på et jorde like ved vegen. Lett plystring gjorde at de løftet på hodene. Dermed fikk jeg mitt bilde med bilen som nyttig kamuflasje.

Ute på Tautra kom jeg rimelig nært innpå en flokk med teist. Disse små alkefuglene hadde allerede fått på sommerdrakten. Det var tydelig å se at pardannelse og hekketid nærmer seg, aktive som de var. De reagerte knapt nok på meg der jeg lå delvis skjult bak noen store steiner.

Tjelden har kommet i store antall inn fjorden den siste uka. Ved moloen på Tautra var det sikkert over 100 individer. På flo sjø ble mange av dem sittende på de store steinene som moloen delvis er bygd av.

Tre gråhegrer på Frostasida, i ikke alt for vakre omgivelser, var det siste motivet jeg fikk tatt denne helga. Gråhegrene har nok hatt et par tøffe vintre. De store flokkene er borte. Nå sees bare enkeltindivider eller noen små flokker, som den jeg kom over på veg hjem.

Den tillitsfulle lavskrika

Helgas utflukt gikk til Sverige, nærmere bestemt til Ottsjön og Vålådalen øst for Åre i Sverige. Turen var først og fremst en familietur med to dager i bakkene i Trillevallen, et flott alpinanlegg med en utrolig utsikt fra toppen!

Søndag morgen tvang jeg meg opp tidligere enn de andre. Turen gikk innover Vålådalen, helt til enden av vegen innenfor turisthytta. Lengst her inne i Vålådalen gikk jeg ut av bilen for å se nærmere på en flaggspett som trommet ivrig.

Da hørte jeg tydelig at det også var noen mer spesielle fugler i nærheten, nærmere bestemt ei gruppe med lavskriker. I tur og orden kom de bortom meg, på leiting etter noe spiselig. Et par gamle boller som lå i bilen, gjorde susen.

Den neste halvtimen var lavskrikene innom og hentet seg noen biter av maten jeg la ut. På de næmeste var de bare et par meter unna meg.

Lavskrika hører med til kråkefuglene våre. I motsetning til alle de andre, er den svært så tillitsfull. Hvorfor det er slik, har jeg ikke funnet noen forklaring på. Kanskje er det fordi den i større grad enn de andre kråkefuglene er knyttet til gammelskog normalt langt unna folk.

En flott morgenopplevelse ble det, en opplevelse som varmet tross ti kalde kuldegrader!