Helgas utflukt gikk til Sverige, nærmere bestemt til Ottsjön og Vålådalen øst for Åre i Sverige. Turen var først og fremst en familietur med to dager i bakkene i Trillevallen, et flott alpinanlegg med en utrolig utsikt fra toppen!
Søndag morgen tvang jeg meg opp tidligere enn de andre. Turen gikk innover Vålådalen, helt til enden av vegen innenfor turisthytta. Lengst her inne i Vålådalen gikk jeg ut av bilen for å se nærmere på en flaggspett som trommet ivrig.
Da hørte jeg tydelig at det også var noen mer spesielle fugler i nærheten, nærmere bestemt ei gruppe med lavskriker. I tur og orden kom de bortom meg, på leiting etter noe spiselig. Et par gamle boller som lå i bilen, gjorde susen.
Den neste halvtimen var lavskrikene innom og hentet seg noen biter av maten jeg la ut. På de næmeste var de bare et par meter unna meg.
Lavskrika hører med til kråkefuglene våre. I motsetning til alle de andre, er den svært så tillitsfull. Hvorfor det er slik, har jeg ikke funnet noen forklaring på. Kanskje er det fordi den i større grad enn de andre kråkefuglene er knyttet til gammelskog normalt langt unna folk.
En flott morgenopplevelse ble det, en opplevelse som varmet tross ti kalde kuldegrader!
Flott fugl, og flott opplevelse! Lavskrika er fjellskogvandrerens venn, og min absolutte favoritt. Hardbarket og tøff, men tillitsfull som få. Artig!
SvarSlett/Dag
Bilde nr 2 og 3 - absolutt. Nydelige gråtoner i fugl og bakgrunn!
SvarSlettFlotte bilder av en fugl med utrolig fint avstemte farger! Må visst passe på å ha med litt mat til fugler også når man er på tur - ikke bare til eget inntak.
SvarSlettHallo Einar. Jo denne fikk Du bra!! En herlig fugl som vi ikke har mange av her ute der skreien gyter på dene tiden. Dette er jo en fjellskogfugl. Nydelige bilder også. Skal ta den i påska. Røyrvik!! Ha en fin vår no! olem
SvarSlettTakk for kommentarene, karer! Enig i at dette er en av de fuglene det er noe ekstra med. Har hatt noen møter med dem opp gjennom årene, på noe få steder. Alltid ei høgtidsstund da!
SvarSlett