Fra andre runde på "nattkvisten"
Sjefstiuren holdt det gående nede på bakken i over to timer,
med spill og kraftige hopp, noe som tydet på at det var røy i nærheten.
Fra tirsdag til onsdag denne uka (21.04. - 22.04.) var jeg nok en gang på plass ved tiurleiken "min" et sted i Stjørdal. Etter at jeg natta før hadde noen gode opplevelser med "sjefstiuren" på nært hold, og fått noen bilder av han i fullt spill, håpet jeg på nok en god morgen hvor han var i aksjon. Det stemte da også!
Jeg sov godt i soveposen da den kom inn på "nattkvisten" seint på kvelden. Da jeg våknet kl. 03.45 hørte jeg den var i gang, tross skikkelig nattemørke utenfor teltet jeg lå i. Tiuren hadde byttet til et tre like i nærheten. Der spilte den i en halv time før den fløy ned på bakken.
Nede på bakken var spillet som natta før, intenst og variert der tiuren gikk fram og tilbake i det samme området den brukte natta før. Noe var nok ikke helt som han ønsket seg, for etter ei stund fløy den tilbake til den sammen "nattkvisten" selv om dagslyset var i ferd med å komme.
Etter å ha fortsatt å kneppe og med hevet stjert og gjort resten av "tiursangen" flere ganger, var den igjen tilbake nede på bakken. Dette var rett etter at jeg hørte ei røy som ga fra seg noen lyder ikke langt unna. Det var nok det som trigget tiuren, for nå var han skikkelig på hugget, spilte kraftig og flakset til med vingene og gjorde saftige hopp flere ganger, typisk aktivitet for en tiur i håp om å lokke røya ned på spillplassen.
Det var da det skjedde det som skulle avslutte leiken denne morgenen! Jeg skimtet ei røy med en annen tiur hakk i hæl som kom små-springende inn på leiken. Da tok "sjefstiuren" affære og sprang mot den andre tiuren. Hvor det ble av røya, så jeg ikke, men de to våryre tiurene forsvant inn i skogen og begynte å slåss. Jeg hørte hvor de basket sammen og slo kraftig med vingene. En tredje tiur dukket også opp. Denne var nok i yngste laget, fløy opp i et tre og forsvant like etter.
Et par minutter seinere var slåsskampen over, og det ble igjen stille på leiken. Hva som skjedde med sjefstiuren og den andre, vet jeg ikke, men jeg antok at de gikk hver til sitt, for røya var for lengst stukket av. Dermed var denne leikmorgen over, både for tiurene og den overivrige tiurfotografen i kamuflasjeteltet. Litt skuffet var han da det ikke ble noen bilder ut av denne heftige avslutninga, men du verden for en opplevelse, og det er det aller viktigste med å tilbringe flere netter på en tiurleik i slutten av april.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar