Løvetann og skogstorkenebb fra Skatval

Løvetann (Bilde 1 - 6)

Løvetann og skogstorkenebb

Skogstorkenebb (Bilde 8 - 11)

I dag tidlig ble det litt leik med makroobjektivet
ved egen eiendom på Skatval.

Nå blomstrer løvetann og skogstorkenebb i store antall rundt oss.
Førstnevnte er en pest og plag i hagen,
men egentlig ganske så vakker når du kryper innpå den.

Skogstorkenebb hører med til de aller vakreste villblomstene
på denne tida av året.

To fargeklatter i naturen
og som det alltid er gøy å prøve å feste til brikken i kameraet,
gjerne fra lav høyde og med ulike for- og bakgrunner.

Horndykkerne ved Leksdalsvatnet

Horndykkere (Bilde 1 - 3)

Gråtrost

Tamrein (Bilde 5 og 6)

Leksdalsvatnet (Bilde 7 - 9)

Fiskegarn ved Leksdalsvatnet

Hammervatnet (Bilde 11 og 12)

Sist søndag formiddag gikk fototuren rundt Leksdalsvatnet,
den store innsjøen mellom Verdal og Steinkjer kommuner.

I dette vatnet er horndykkeren en karakterart,
mye grunnet rike forekomster av takrør flere steder.

Vi fikk da også sett mange par.
De var enda ikke var i gang med årets hekkesesong.

Vi så ingen reir eller reirbygging i takrørskogene,
selv om et av parene tydelig nærmet seg parring.

Også denne gangen kom vi over noen tamrein på innmarka.
De lot seg friste av det grønne på nyspira åker.

En gråtrost i vannkanten samlet larver til sine små.
Ungene satt nok sultne i reiret ikke langt unna.

Leksdalsvatnet byr på mange idyller,
i kombinasjon med takrør og skog.

På veg hjemover ble turen lagt innom Hammervatnet i Levanger kommune,
også det en fuglerik innsjø.

Denne gangen fikk vi hørt og sett sjeldne arter som knekkand og vannrikse,
uten at det ble noen bilder av dem.

Kattugleungene hopper ut

Kattugle unge (Bide 1 - 9)

Fredag var jeg to kjappe turer innom kassa med kattugleunger like ved huset vårt.

Tidlig om morgenen satt den ene på ei grein oppe i det store grantreet,
bare et par meter unna selve kassa.

Om kvelden hadde den flyttet seg litt lenger unna,
oppe i ei rogn.

Begge gangene satt den nærmest urørlig og med bare små glipper på øynene.
Jeg hørte hunnen varsle i nærheten.

Dette er måten kattugleungene forlater kassa på,
sittende rolige oppe i trær som de har klatret opp i.
For, enda går det noen uker før de er flygedyktige.

Ungene sprer seg gjerne i vårskogen,
en god overlevelsesstrategi det også.

Om dette er "reirfoto", og som helst bør unngås?
I alle fall er det i grenseland.
Man bør ikke forstyrre ei kattuglehekking lenge og for ofte.
Av den grunn skal de nå få være i fred for meg de neste dagene.

Uansett, flott er det å se at kattugleparet har lyktes denne våren,
og som de gjorde fra den samme kassa i fjor!
Det tyder på godt med smågnagere i terrenget.

Kattugleungene forlater snart kassa

Kattugleunger (Bilde 1 - 7)

Svarthvit fluesnapper hann (Bilde 8 - 10)

Blåmeis (Bilde 11 og 12)

Før jobbstart i dag tidlig tok jeg med meg kameraet og langtela
og ruslet bort i skogen rett ved der vi bor på Skatval.

Ved kattuglekassa, hvor det for noen dager siden var tre unger
(se de to siste bildene av kattugleungene),
satt en av dem i åpninga da jeg kom dit.

Den var nok litt nysgjerrig på verden utenfor.
Om ikke mange dagene vil både den og de to andre søknene forlate kassa,
og det lenge før de er flygedyktige.

I mange uker framover vil de derfor bli matet av foreldrene.
En av dem varslet i skogen like ved,
men ble still da jeg raskt trakk meg unna.

I denne kattuglekassa var det fire unger for to uker siden,
se et innlegg lenger nede.
Den skulle vi ringmerke forleden dag,
men da var det ikke noe igjen av den i kassa.
Brutalt som det kan være i ugleverdenen,
hadde den nok endt opp som mat for sine eldre søsken.

Det varierer mye i fugleverdenen hvor raskt de er ute med årets hekkesesong.

Svarthvit fluesnapper hannen satt fortsatt utenfor kassa
den hadde valgt og lokket på ei villig dame,
mens hos blåmeisa var det travelt med mating av mange nyklete små unger.

Motiver fra Dovrefjell, Romsdalen og Trollstigen

Mogop ved Grønbakken

Moskus (Bilde 2 og3)

Vårstor elv i Romsdalen

Trollveggen

Nøkkeroseblad

Valldal

Gudbrandsjuvet

Fra turen over og ned Trollstigen (Bilde 9 - 14)

Mogop ved Hageseter

Turen til og fra Sunnmøre sist helg ga 

en rekke fotomotiver langs vegene vi kjørte.

Ved Grønbakken på Dovre fikk vi sett en velvoksen moskusokse. 

Denne gikk rolig like ved noen hytter og ei seter,

og beitet nyskudd fra bakken.

Mogopen var forlengst avblomstret ved Grønbakken.

Likevel, stilken som da strekker på seg, er både hårete og stilig.

Ned Romsdalen ble det et par stopp, 

ved ei flomstor Rauma-elv og ved den bratte Trollveggen.

På veg ut mot Runde, og et vatn jeg vet det vokser mye nøkkeroser i,

fikk jeg tatt noen bilder av de første bladene som nå lå på overflata.

Hjemturen fra Ørsta gikk om Valldal, over og ned Trollstigen,

en av de vakreste vegstrekningene våre.

Tilbake på Dovre ble det en stopp ved Hageseter.

Også der var mogopen avblomstret for denne gang.