Suksess for noen sjøfugler, krise for andre

Mens det forrige blogginnlegget bare dreide seg om lundene på Runde,
handler dette om noen av de andre typiske sjøfuglene.

Øverst viser jeg tre bilder av storjo, alle tatt langs stien opp for Goksøyr.
Storjoen ser ut til å være en av artene med stor suksess.
Det ble fortalt at i år var det rundt 80 par på øya.
Hvor manga som lykkes med hekkinga, ble det ikke sagt noe om.
Bildene jeg tok av storjo viser par/individer som ikke hadde reir eller unger.

En liten steinskvett unge, tatt like ved Lundeura, er et eksempel på en av mange småfugler som også finner Runde attraktivt som hekkeområde.

Havsulekolonien på Runde vokser for hvert år.
I år var det rekordmange par som hekket, hovedsaklig i Rundebranden.
Det ble påstått at om ikke lenge vil arten kunne ta i bruk områder som krykkja tidligere benyttet.

For nettopp krykkjene opplever en enorm tilbakegang på Runde.
Fra over en halv million par, er det nå tilbake bare noen få hundre.
Nesten alle av disse gjemte seg godt inne i sprekker/hulrom der blant annet havørna ikke kom til.
I tillegg til generell matkrise for arten, ble det mer enn antydet at forstyrrelser på hekkeplassen av havørn kan være noe av årsaken til krykkjas kraftige tilbakegang på Runde.

De to bildene fra havflata viser lomvi (smalt nebb) og alke (bredt nebb).
På bildene har noen av individene småfisk i nebbet. Et godt tegn det!
Det ble fortalt at alka opplevde et godt hekkeår, mens hos lomviene var det full krise.

De to siste bildene viser toppskarv, en art i kraftig tilbakegang.
I den store kolonien på nordsida, en gang kanskje verdens største toppskarvkoloni, hekket nå ingen par!
Bare på et par små steder på sørsida fantes hekkende toppskarver i år.
Hvordan dette vil ende for en av karakterartene ved Runde, er ikke godt å si.

En typisk Runde-art som jeg denne gangen ikke fikk bilder av, er havhest.
Arten optrer bare sporadisk i fuglefjellene, på besøk og uten hekkeforsøk.
Havhesten har ikke gjennomført vellykket familiforøkelse på Runde på flere år!
Da snakker vi om en art som nærmest "dekte" de bratte fjellene på nordsida for noen år siden.